Redigerer Cornelius Castoriadis (avsnitt)

== Politisk virksomhet ==
Castoriadis ble tidlig interessert i filosofi, historie og politikk, og kom i kontakt med marxistisk filosofi og tenkning i en alder av 12–13 år.{{tr}} Hans første aktive engasjement i politikken skjedde under [[Metaxas-regimet]] i 1937, da han ble med i en celle i det kommunistiske ungdomspartiet, Kommounistiki Neolaia. Han ble arrestert, men raskt løslatt i 1939. To av totalt fire medlemmer av cellen ble imidlertid arrestert, banket opp og internert i flere måneder.<ref name=":1" />

Mellom april 1941 og oktober 1944 var Athen [[Okkupasjonen av Hellas under andre verdenskrig|okkupert]], først av [[Italia]] og senere Tyskland og Bulgaria. I 1941 ble Castoriadis medlem av kommunistpartiet (KKE) bare for å forlate dette partiet mindre enn ett år senere for å bli aktiv [[Trotskisme|trotskist]].{{tr}} Dette var risikabelt, da de greske trotskistene ble forfulgt av det stalinistisk orienterte kommunistpartiet så vel som av [[Gestapo]]. Da stalinistene forsøkte å gjøre statskupp ved krigens slutt, oppsto en farlig situasjon for Castoriadis og andre kritikere.

Etter emigrasjonen til [[Paris]] i desember 1945, meldte Castoriadis seg inn i det franske trotskistpartiet, Parti Communiste Internationaliste, der han traff Claude Lefort. I forbindelse med forberedelsene til den fjerde internasjonale partikongressen (1948) tok de to dissens fra trotskistpartiet, og dannet den rådssosialistiske gruppen [[Socialisme ou Barbarie]] («sosialisme eller barbari»; et ordtak som blant annet tillegges [[Rosa Luxemburg]]). En viktig bakgrunn var diskusjonen om hvorvidt Sovjetstaten var en «degenerert arbeiderstat», eller et byråkratisk, autoritært regime, slik Socialisme ou Barbarie hevdet.

I løpet av 1950- og 60-tallet ble Socialisme ou Barbarie innflytelsesrik for den antiautoritære, sovjetkritiske venstresiden og den frihetlige (libertarianske) [[sosialisme]]n.{{tr}} Gruppen hadde mange kjente medlemmer, blant annet [[Jean-François Lyotard|Jean-Francois Lyotard]], og i en kort periode, [[Guy Debord]]. Castoriadis var den ledende tenkeren, noe som førte til en rekke konflikter i gruppen, ikke minst da han tok avstand fra Marx fra slutten av 1950-tallet.<ref name=":0" /> Castoriadis og Socialisme ou Barbaries ideer var også en viktig inspirasjon for studentopprøret i [[Mai 1968|mai-juni 1968]].{{tr}}

Under general [[Charles de Gaulle]]s styre var det ikke tillatt for utlendinger å bedrive politisk virksomhet i Frankrike.{{tr}} Av den grunn, og av hensyn til sin stilling i OECD, måtte Castoriadis publisere sine politiske arbeider under pseudonym inntil han fikk fransk statsborgerskap i 1970.<ref name=":1" /> Noen av hans mest brukte pseudonymer er Pièrre Chaulieu og Paul Cardan.