Redigerer Concordia (avsnitt)

== Dyrkelse ==
Gudinnen ble framstilt, som på mynter og i [[templer]], sittende i en lang kappe og holdt en offerskål (''patera''), et [[overflødighetshorn]], eller en [[merkurstav]] (stav omslynget av to slanger, fredssymbol). Hun ble jevnlig vist med to andre figurer, som stående mellom to medlemmer av den keiserlige familie som tok hverandre i hendene («enighet»). Hun ble også knyttet til andre guddommelige par, som Pax og [[Salus]], eller [[Sekuritas|Securitas]] og [[Fortuna]]. Hun ble også satt sammen med [[Herakles|Hercules]] og [[Merkur (gud)|Merkur]], som da representerte henholdsvis «Sikkerhet» og «Lykke».<ref>Claridge, Amanda (1998): ''Rome: An Oxford Archaeological Guide''. New York: Oxford University Press. I seksjonen om Tempelet Concordia Augusta</ref>

[[Fil:Temple of Concord.jpg|thumb|Concordiatemplet i Roma, rekonstruksjon.]]
Hennes fremste tempel, [[Concordiatemplet]], befinner seg i [[Forum Romanum]] og ble trolig bygd i 367 f.Kr. Det ble grunnlagt av [[Camillus]] i [[367 f.Kr.]] i forbindelse med pakten mellom [[patrisier]] og [[plebeier]], de rivaliserende samfunnsklassene. Det ble fornyet i 121 f.Kr. etter at [[Gaius Gracchus]] falt. En gang rundt [[1450]] ble tempelet rasert og [[marmor]]en kokt til [[kalk]] som byggemateriale.<ref>[http://www.digitales-forum-romanum.de/gebaeude/concordiatempel/ «Concordiatempel»] {{Wayback|url=http://www.digitales-forum-romanum.de/gebaeude/concordiatempel/ |date=20151123204820 }}, ''Digitales Forum Romanum''</ref>

Det er også et Concordiatempel ved siden av [[Hefaisteion]] i [[Athen]]. Et annet tempel for henne ble reist i Laxenburg, ikke langt fra [[Wien]], i [[Østerrike]]. I [[Agrigento]] på [[Sicilia]] er det et gresk tempel, opprinnelig for Harmonia, men omgjort for Concordia.<ref>[https://web.archive.org/web/20120208041107/http://www.parcodeitempli.net/pages/tempio-della-concordia «Temple of Concordia»]. Arkivert fra [http://www.parcodeitempli.net/pages/tempio-della-concordia originalen] den 8. februar 2012</ref>

Konseptet ''Concordia Augusta'' ble kultivert innenfor keiserkulten. ''Augusta'' (flertall ''Augustæ''; gresk: αὐγούστα) var en romersk keiserlig ærestittel som ble gitt keiserinner og opphøyde kvinner i den keiserlige familie. Betegnelsen var den feminine utgaven av Augustus (keiser). Dedikasjonsinskripsjoner til henne, på vegne av keiserne og medlemmer av den keiserlige familie, var vanlige.<ref>Wilson, H.L. (1912): [«A New Collegium at Rome»] i: ''American Journal of Archaeology (Archaeological Institute of America)'' '''16''' (1): 94–96. doi:[https://dx.doi.org/10.2307%2F497104 10.2307/497104]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/497104 497104].</ref><ref>Richardson, jr, L. (1992): [https://books.google.no/books?id=K_qjo30tjHAC&pg=PA100&lpg=PA100&dq=Concordia+Augusta&source=bl&ots=VxdfT4UN7A&sig=6vi3bNzeGTkOZOuL0tRKwpt1vOA&hl=no&sa=X&ved=0CCYQ6AEwBGoVChMIzqfmzMO1yAIVyPNyCh1hqAuN#v=onepage&q=Concordia%20Augusta&f=false ''A New Topographical Dictionary of Ancient Rome''], JHU Press, s. 100</ref>