Redigerer Coldplay (avsnitt)

=== Dannelse og tidlig karriere (1996-1999) ===

Medlemmene i bandet møttes først på [[University College London]] i september [[1996]]. Chris Martin og Jon Buckland var de første medlemmene i bandet da de møttes i starten av skoleåret. De brukte resten av året til å planlegge et band. En stund vurderte Martin å forme et [[*NSYNC]]-inspirert [[boyband]] som skulle kalles «Pectoralz». Etter hvert ble Guy Berryman med, og [[8. januar]] [[1998]] ble bandet komplett da Will Champion tok jobben som trommeslager. Multitalentet Champion kunne spille både piano, gitar og bass, og han lærte raskt å spille trommer, til tross for at han aldri hadde spilt instrumentet før.

I 1998 spilte Coldplay stort sett små konserter for lokale arrangører. Fordi han ville ha større grad av «kreativ frihet», rekrutterte imidlertid Martin sin barndoms- og studentvenn [[Phil Harvey]] til å være manager. Harvey hjalp til med å samle inn penger slik at gruppen kunne spille inn en [[Demo (musikk)|demo]]. [[18. mai]] [[1998]] utkom 500 eksemplarer av ''Safety EP''. Mesteparten av [[EP]]-ene ble gitt til [[plateselskap]]er og venner. Kun 50 eksemplarer var igjen for offentlig salg. I desember signerte Coldplay en kontrakt med plateselskapet [[Fierce Panda]] etter at grunnleggeren [[Simon Williams]] hadde sett bandets konsert den kvelden. Resultatet var EP-en ''Brothers And Sisters'', som ble spilt inn i løpet av kun fire dager i februar 1999. EP-en ble utgitt i april, og kun 2500 eksemplarer ble trykket. Ryktet deres spredte seg likevel sakte, men sikkert i [[England]], hjulpet av regelmessig avspilling på [[radio]]kanalen [[BBC]].

Da de var ferdige med sine siste eksamener, skiftet Coldplay plateselskap og inngikk en kontrakt om fem album med [[Parlophone]] våren 1999. Etter å ha vist seg frem for første gang på [[Glastonbury]]-festivalen, gikk bandet i studio for å spille inn en tredje EP kalt ''The Blue Room''. EP-en ble utgitt i oktober i {{formatnum: 5000 }} eksemplarer. Innspillingssesjonene for ''The Blue Room'' var kaotiske. Martin bestemte seg for å kaste Champion ut av bandet, men ombestemte seg senere og tok ham inn i varmen igjen. Martins dårlige samvittighet gjorde at han – trass i at han selv hevder å være avholds fra både alkohol og tobakk – dro på drikkelag. Etter hvert ble bandmedlemmene mer samstemte og laget et nytt sett med regler for å holde gruppen sammen. Bandet erklærte en én-for-alle/alle-for-én-plan. Coldplay var et [[demokrati]], og inntektene skulle deles likt, slik som i bandene [[U2 (band)|U2]] og [[R.E.M.]] Bandet skulle sparke alle som brukte [[kokain]]. I senere år har Martin spøkt om bandets rene image ved å si at «Dette [å spille musikk] er bedre enn å ta kokain fra en hores rygg! Noe vi ikke gjør!»<ref>{{Kilde avis|tittel=Coldplay, Arena, Manchester|url=https://www.theguardian.com/music/2003/apr/16/artsfeatures.popandrock|avis=The Guardian|dato=2003-04-16|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Dave|etternavn=Simpson|side=|sitat=}}</ref>