Redigerer Codex Sinaiticus (avsnitt)

== Oppdagelse ==
Codex Sinaiticus ble gjenfunnet av [[Constantin von Tischendorf]] på det tredje besøket hans i [[Katarina-klosteret]], som ligger ved [[Sinai (fjell)|Sinaifjellet]], i [[1859]]. På de to første besøkene hadde han oppdaget deler av Det gamle testamente, og noe ble funnet i en avfallsdynge (se [[Codex Frederico-Augustanus]]).<ref>[[Constantin von Tischendorf]], [http://www.archive.org/stream/Tischendorf.iv.monumentaSacraInedita.newcollection.subscript.6vols.1857-1870/02.MonumentaSacraInedita.NCVP.FragSacra.v2.Tischendorf.Subscript.1860.#page/n269/mode/2up ''Monumenta sacra inedita''] (Leipzig 1855), vol. I, pp. 211 ff.</ref> Det var tsar [[Alexander II av Russland]] som hadde gitt von Tischendorf oppdraget å lete etter manuskripter. 

Etter forhandlinger kunne von Tischendorf overta dokumentene, overrekke dem til tsaren som fullt ut forsto betydningen deres og fikk dem utgitt i faksimile. Tsaren sendte 9000 rubler til klosteret som kompensasjon for klenodiet som havnet i [[St. Petersburg]].<ref name="LakeVI">Kirsopp Lake, (1911). ''Codex Sinaiticus Petropolitanus: The New Testament, the Epistle of Barnabas and the Shepherd of Hermas'', Oxford: Clarendon Press, p. VI.</ref> 

Det har vært delte meninger om von Tischendorfs rolle i overførelsen til St. Petersburg. Klosteret selv har oppgitt at manuskriptet ble stjålet, et syn som har blitt betvilt av lærde i Europa. Det har blitt påstått at von Tischendorf utnyttet munkenes naivitet og gode vilje. En kvittering antyder at manuskriptene også var lovt å bli returnert til klosteret etter en viss tid. Manuskriptet ble uansett oppbevart i flere tiår i [[Nasjonalbiblioteket i Russland]], men i [[1933]] solgte [[Sovjetunionen]] det til [[British Library]] for £100,000.<ref>T. C. Skeat, ''A four years work on the Codex Sinaiticus: Significant discoveries in reconditioned ms.'', in: T. C. Skeat and J. K. Elliott, [http://books.google.pl/books?id=td_OLXo4RvkC&pg=3#PPA109,M1 ''The collected biblical writings of T. C. Skeat''], Brill 2004, p. 9.</ref>

I mai [[1975]] gjorde munkene ved Katarina-klosteret en del utbedringsarbeid og da oppdaget de et til da ukjent rom under St. Georgs kapell. Her lå det flere deler av [[pergament]]er, blant disse lå de tretten manglende sidene fra Codex Sinaiticus’ Det gamle testamentet.<ref name="Skeat">Skeat, T. C. "The Last Chapter in the History of the Codex Sinaiticus", ''Novum Testamentum'' '''XLII''', 4, pp. 313-315.</ref>