Redigerer Claus Fasting (avsnitt)

== Hjemme i Bergen ==
I [[1777]], 31 år gammel, reiste Fasting hjem til Bergen, der han ble boende resten av livet. Da hans tidligere lærer, [[Bergen katedralskole|katedralskolens]] rektor Jens Boalth (1725-80),<ref>Fossen, Anders Bjarne: «Jens Boalth» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 30. november 2023 fra [https://nbl.snl.no/Jens_Boalth]</ref> stiftet forløperen til det nåværende Musikselskabet [[Harmonien]], ble Fasting en viktig støttespiller som den dyktige [[pianist]] han var. Han og Boalth hadde også opprettet en tegneskole i Bergen i [[1772]], [[Det Harmoniske Akademis Tegneskole]].

Han fikk avslag på søknaden om å bli [[fiskevraker|overfiskeveier]], men fra [[1781]] ble han [[aktor]] i [[politi]]et. Han var en streng mann når stilt overfor brutalitet, og overfor de bedrestilte i samfunnet, men viste stor forståelse for samfunnets ulykkelige og deres situasjon. I [[1783]] ble han viserådmann, og fra [[1787]] [[rådmann]]. Først da var han økonomisk sikret. I perioder hadde han måttet gi privatundervisning for å klare seg, noe som skal ha ført til hans livs tragedie, da han og hans tretten år gamle elev Alette Sophie Rohde (1764–1842) ble dypt forelsket i hverandre. Alettes mor Henrica Rohde var blitt enke tidlig i 1770-årene, og valgte Fasting som lærer for datteren fordi hun hadde kjent ham i ungdommen. Uheldigvis ble også hun dypt forelsket i Fasting, og dette skal ha pågått i 4-5 år før hun forstod at han foretrakk hennes datter. Rasende av sjalusi og dypt såret flyttet hun fra byen med sine barn, trolig da sønnen Ulrich Rohde i [[1782]] hadde tatt artium. Som hevn over Fasting satte hun ut rykter om at han var en skamløs forfører; og som hevn over sin datter tvang hun henne i [[1786]] til å gifte seg med en gammel kjøpmann i [[Son]], der Alette døde som 78 år gammel enke.<ref>[https://runeberg.org/dbl/5/0088.html «Claus Fasting», ''Dansk biografisk Lexikon]</ref> Fasting selv giftet seg aldri, men forble merket av hendelsen, som man også mente kan ha ført til hans tidlige død.<ref>Anders Bjarne Fossen: «Claus Fasting», ''Bergensere i tusen år''</ref>

Utover 1800-tallet finnes omtale av den ulykkelige kjærlighetshistorien mellom Fasting og Alette Rohde hos [[Conradine Dunker]], [[Lorentz  Dietrichson]], [[Aage Gerhard Skavlan]], [[Rasmus Olai Steinsvik]], [[Henrik Jæger]] og R. Schreiner. Men ingen av Fastings samtidige nevner den, heller ikke Lyder Sagen i sin tekst fra 1837. Av Fastings private brev er bare åtte bevart, brev skrevet til [[Peter Andreas Heiberg]]. Her står ikke ett ord om dette påståtte kjærlighetsforholdet.<Ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34474/master-Li-KG.pdf?sequence=2&isAllowed=y  Kristin Li: «Claus Fasting i offentligheten», masteroppgave UiO, våren 2012 (s. 22)]</ref>
[[Fil:Bust_of_Claus_Fasting_%281746–1791%29_by_Ambrosia_Tønnesen_%281859–1948%29_outside_Bergen_Offentlige_Bibliotek_%28Public_Library%29_Bergen,_Norway_2021-10-03_8632.jpg|thumb|Bysten av Fasting utenfor Bergen hovedbibliotek.]]
Første omtale av den angivelige affæren stammer fra 1866, da Lorentz Dietrichsons ''Omrids af den Norske Poesis Historie: Literærhistoriske Forelæsninger'' utkom. Dietrichson tok for seg  Sagens tekst, men tilføyer at det er noe Sagen tier om som er av privat natur, men så avgjørende for å forstå Fastings person og diktning, at det bør bli kjent. Dietrichson oppgir som sin kilde en «''endnu levende Norsk, der har kjent'' [Alette]» og har tatt vare på erindringer fra Fastings liv. Disse erindringene var skrevet av Conradine Dunker i brevs form til hennes yngre bror [[Christoffer Hansteen]], og utgitt i bokform i 1871 med tittelen ''Gamle Dage''. I årene 1852–55 skrev Dunker ned sine erindringer, og slik Dunker husket det, ble Henrica Rohde tidlig enke og så betatt av sin datters musikklærer Fasting at hun ønsket å gifte seg med ham.<ref>[https://www.bokselskap.no/wp-content/themes/bokselskap2/tekster/pdf/gamledage.pdf Conradine Dunker: ''Gamle dage]</ref> Men ifølge Dunker oppdaget Henrica at det var jentungen som eide Fastings kjærlighet, og etter Alettes [[konfirmasjon]] måtte han flytte til København; men først skal han og Alette ha gitt hverandre et hemmelig, skriftlig [[forlovelse]]sløfte. Dunkers tekster var kjent lenge før utgivelsen, de sirkulerte i bekjentskapskretsen nærmest fra hun tok til å skrive.<Ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34474/master-Li-KG.pdf?sequence=2&isAllowed=y  Kristin Li: «Claus Fasting i offentligheten», masteroppgave UiO, våren 2012 (s. 23)]</ref>

Ifølge Conradine Dunker lovet fru Rohde tenåringsdatteren sin bort til en enkemann, kjøpmann Tyrholm fra Son. Hun viste moren det skriftlige løftet hun angivelig hadde avlagt til Fasting, men ble da innesperret på rommet sitt til hun gikk med på å gifte seg med Tyrholm. Ifølge Dunker reiste Alette til Bergen da hun ble enke og besøkte Fastings grav hver dag. Men Dunker var en ivrig leser av [[Goethe]] og [[Rousseau]], og hennes beretning om Alette og Fasting minner i mangt om ''[[Den unge Werthers lidelser]]'' og Rousseaus [[brevroman]]. Likevel ble hun tatt som et sannhetsvitne, og i sine litteraturhistoriske forelesninger fra 1866 fortolket Dietrichson Fastings liv ut fra et slikt tragisk kjærlighetsforhold. I Skavlans ''Historiske Billeder fra nyere Tid'' fra 1878 skjer det samme, der Skavlan skriver at mens ulykkelig kjærlighet har gjort andre - som [[Johannes Ewald]] - til diktere, ble Fastings dikterevne lammet. Henrik Jæger er likevel den som utmaler kjærlighetshistorien mest detaljert, i ''Illustreret Literaturhistorie'' fra 1896. I hans versjon ble Fasting og Alette kjæreste før hennes fars død i 1771; i så fall før piken var syv år gammel. Jæger går så langt at han fremstiller Fasting som menneskesky av det han hadde opplevd. I 1894 hadde Jæger for øvrig utgitt en biografi om Fastings venn Peter Andreas Heiberg, med Heibergs ekteskap som hovedtema. Her tolket Jæger fru Heibergs skuffelse over ekteskapet som et resultat av hennes utstrakte romanlesing.<Ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34474/master-Li-KG.pdf?sequence=2&isAllowed=y  Kristin Li: «Claus Fasting i offentligheten», masteroppgave UiO, våren 2012 (s. 24-26)]</ref>

[[Rasmus Steinsvik]] var opptatt av hvorfor «verda vart myrk» for Fasting, og i sin bok ''Martyra'' fra 1892 - en rekke stubber om glemte hedersmenn - presenteres nok en versjon av historien: Steinsvik mener feilaktig at Alette døde først av dem. Dette utledes kanskje av Fastings sørgedikt: 
<poem>
Ak! Kunde jeg fra Dødens Rige
med disse Taarer vække dig;
een Gang endnu dig høre sige,
kun een Gang, at du elsker mig!
</poem>
Steinsvik har likevel en positiv vinkling som er motsatt av Skavlans og Jægers: Etter Alettes død kan ingenting hefte Fasting i arbeidet hans, nå vier han seg helt til skribentvirksomheten.<Ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34474/master-Li-KG.pdf?sequence=2&isAllowed=y  Kristin Li: «Claus Fasting i offentligheten», masteroppgave UiO, våren 2012 (s. 26-27)]</ref>

[[Francis Bull]]s ''Norsk Litteraturhistorie'' fra 1924 er annerledes nøktern. Bull skriver at en ulykkelig forelskelse «''gjorde Fasting til en ensom og indesluttet mand; han giftet sig aldrig – og det var dem som mente at hans «onde aand» – fru Rhode - var skyld i hans tidlige død.''» I Bulls øyne var det ikke kjærlighetshistorien som fikk så ødeleggende virkning på Fastings liv, men fru Rhodes versjon av saken, at Fasting - ifølge Dunker - ble fremstilt som en farlig forfører.<Ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34474/master-Li-KG.pdf?sequence=2&isAllowed=y  Kristin Li: «Claus Fasting i offentligheten», masteroppgave UiO, våren 2012 (s. 27)]</ref>