Redigerer Claudia Olsen (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
Hun var medlem av Tønsberg bystyre 1928–1931 og 1933–1945, herav skolestyret 1932–1934 og formannskapet 1933–1945. Hun bekledte en lang rekke tillisverv i partiorganisasjonen, herunder styremedlem og senere viseformann i [[Tønsberg Høyre]] fra 1932, formann i Tønsberg Høyrekvinner 1938–1947, formann i Vestfold Høyrekvinner 1938–1947, medlem av Høyres sentralstyre i 1945 og 1954–1966, viseformann i Høyrekvinnene 1945–1954, medlem av Høyres programkomité i 1947 og 1951, 2. viseformann i Høyre 1954–1958, medlem av Høyres landsstyre 1958–1966 og formann i Høyrekvinnene 1958–1966.

Foran stortingsvalget 1945 ble Olsen løftet frem som kandidat under nominasjonen av [[Realph Norland]]. Ved valget samme år ble hun innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene i Vestfold, altså [[Holmestrand]], [[Horten]], [[Larvik]], [[Sandefjord]], [[Stavern]] og Tønsberg. Hennes motstandere under nominasjonen ble raskt gjort til skamme, og sin første tale på Stortinget viet hun sjømennene og deres ektefellers kår. Sjøfolkene og især [[krigsseiler]]ne ble Olsens merkesak ved siden av [[trygd]]epolitikken.<ref name="Helberg" /> Ved behandlingen av saken om [[Nortraships hemmelige fond]] i Stortinget i 1948 stemte Olsen mot regjeringen og sammen med kommunistene for at sjøfolkene skulle få utbetalt de tilbakeholdte hyrene.<ref>Vetlesen, 1981, s. 14</ref>

De første vintrene etter krigen var det mangel på dameullstrømper, som følge av varerasjoneringen. For menns del fantes det både sokker og strømper å få tak i, men det var ennå ikke vanlig for kvinner å bruke langbukser, så kvinnene behøvde strømper som kunne festes med stroper. Det manglet også dameundertøy. Da Olsen tok opp dette gjennom en interpellasjon i Stortinget, og nevnte «de altfor store og blondebesatte kvinneunderbusker regjeringen Nygaardsvold hadde brakt med fra London», ble «Claudias unevnelige» gjenstand for mange morsomheter blant politikere og journalister. «De unevnelige» var, ifølge [[Birgit B. Wiig]], «den eneste betegnelse en anstendig mannlig politiker kunne brukt om et slikt plagg». Protestene førte i 1948 til at kvinneorganisasjoner heretter ble konsultert av [[Handelsdepartementet (Norge)|Handelsdepartementet]] i slike spørsmål.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Wiig, Birgit B.|år=1984|tittel=Kvinner selv. Den skjulte Norgeshistorien fra vår nære fortid|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|side=66–68|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052308100|isbn=82-02-09833-5}}</ref>

Hun var tungt involvert i det trygdepolitiske arbeidet frem til innføringen av [[Folketrygden]] i 1967, men hun var også spesielt engasjert i forsvarspolitikk.<ref name="Hellberg" /> Under en debatt i 1950-årene ble Olsen beskrevet som «det eneste mannfolk i Høyres stortingsgruppe» av [[Sverre Løberg]] fra [[Arbeiderpartiet]].<ref name="Hellberg" /> Olsen ble formann i Stortingets helsekomité i 1945, som den første kvinnelige komitéformann i Stortingets historie, og fortsatte som nestformann og medlem i [[Stortingets sosialkomité]] da Helsekomiteen inngikk i denne fra 1950.