Redigerer Claude Simon (avsnitt)

== Stil og innflytelse ==
Simon er blitt identifisert med den litterære bevegelsen [[Le nouveau roman]] eksemplifisert med verkene til [[Alain Robbe-Grillet]] og [[Michel Butor]], og mens hans fragmenterte fortellinger absolutt inneholder en del av den formelle sammenbrudd som karakteriserer bevegelsen, særlig ''Histoire'' (1967) og ''Triptyque'' (1973), har han uansett beholdt en sterk følelse av fortelling og figurtegning.<ref>[http://www.ccic-cerisy.asso.fr/cerisycolloques.pdf Entre tradition et modernité (1967–1980)] (PDF), ''Ccic-cerisy.asso.fr''</ref>

Faktisk har Simon muligens mer til felles med sine [[Modernisme|modernistiske]] forgjengere enn sine samtidige, i særdeleshet nevnte [[Marcel Proust]] og [[William Faulkner]]. Simons bruk av selvbeviste lange setninger, tidvis strekker de seg over mange sider og med parenteser som tidvis avbryter en setning, som kun blir fullført flere sider senere, kan bli sett på som en innflytelse fra Prousts egen stil. Simon gjør også bruk av bestemte settinger preget av Proust, eksempelvis i ''Veien gjennom Flandern'' hvor fortelleren kaptein de Reixach er skutt av en [[skarpskytter]] skjult bak en hekk eller ''haie d'aubépines'', en referanse til et møte mellom Gilberte og fortelleren over en hekk i Prousts ''A la recherche du temps perdu'' (''[[På sporet av den tapte tid]]'').

Innflytelse fra Faulkner er åpenbar i romanenes omfattende bruk av en fragmentert tidslinje, sammen med en hyppig og potensial desorienterende ''analepsis''<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/analepsis analepsis], ''Wiktionary''</ref> eller tilbakeblikk (øyeblikk i den kronologiske diskontinuitet). Faulkner merkes også i den ekstreme formen for fri indirekte tale hvor fortellerstemmene (ofte ikke identifisert), og bevissthetsstrømmen som blander seg inn i ordene til fortelleren. Faulkners grep er særlig tilstede i ''L'Acacia'' (1989) som benytter et antall kalenderdatoer som ikke kommer i rekkefølge for å dekke en bred kronologisk periode i kapittelinndelingen, et grep antagelig lånt fra Faulkners ''Larmen og vreden'' (1929).