Redigerer Clara Tschudi (avsnitt)

== Liv ==
I sin ungdom bodde Clara Tschudi på pensjonatet som ble drevet av [[Amalie Heidenreich]] i [[St. Olavs gate (Oslo)|St.Olavs gate]] i [[Kristiania]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308179|tittel=Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914|etternavn=Mørck|fornavn=Fredrikke|etternavn2=Høgh|fornavn2=Marie|dato=|utgiver=Berg & Høgh|år=1914|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=395-396|kapittel=|sitat=}}</ref> I årene 1878-1881 studerte hun sang i Berlin og Dresden, og i 1881 innledet hun sin karriere som operasanger.<ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606070|tittel=Hvem er hvem?: haandbok over samtidige norske mændt og kvinder|etternavn=Brinchmann|fornavn=Chr. (1864-1940)|etternavn2=Daae|fornavn2=Anders (1871-1915)|etternavn3=Hammer|fornavn3=K.V. (1860-1927)|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1912|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=270|kapittel=Tschudi, Clara|sitat=}}</ref> I 1884 startet hun imidlertid å skrive for ulike tidsskrifter, og dette ble starten på et langt forfatterskap, som hun særlig viet til kvinnesak og kvinnehistorie.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106106|tittel=Illustreret norsk litteraturhistorie|etternavn=Elster|fornavn=Kristian (1881-1947)|dato=|utgiver=Gyldendal|besøksdato=2017-04-04|år=1924|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=613|kapittel=|sitat=}}</ref> Hun var medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1884.<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref>

I 1889-1890 studerte hun historie i Paris, og i perioden 1884-1900 hadde hun flere opphold rundt i Europa for å studere språk.<ref name="urn.nb.no"/>

I 1903 var hun med på å starte en forening som ble kalt «1903-klubben». [[Marie Michelet]] og [[Fredrikke Marie Qvam|Fredrikke Qvam]] var initiativtagerne, og foruten Clara Tschudi var [[Harriet Backer]], [[Kitty Kielland]], [[Asta Nørregaard]], [[Mally Lammers]], [[Karen Grude Koht]], [[Johanne Sylow]], [[Sophie Møller]], [[Hanna Isachsen]], [[Marianne Nærup]], [[Dorothea Margrethe Schjoldager|Dorothea Schjoldager]] og [[Bolette Gjør]] blant medlemmene. Klubben holdt sine møter på [[Hotell Augustin]] i [[Tollbodgaten]]. Til hvert møte var det invitert en foredragsholder som innledet om et tema innen kunst, kultur eller politikk og samfunnsliv. Etter foredraget fikk medlemmene anledning til å stille spørsmål og fremlegge sine synspunkter. Marie Michelet skrev senere at «(d)et som kvinnesaksforeningen hadde betydd for kvinnesakens mere radikale kretser, det vokste 1903-klubben frem til å bety innenfor vår krets».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042500042|tittel=Minner og tidsbilleder|etternavn=Michelet|fornavn=Marie (1866-1951)|dato=|utgiver=Dreyer|år=1946|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=244|kapittel=|sitat=}}</ref>

På sine eldre dager bodde Clara Tschudi på Bauker i [[Gausdal]]. I et fødselsdagsintervju i anledning hennes 88-årsdag fortalte hun at hun aldri hadde vært helt sikker på sin fødselsdato, fordi både prest og klokker hadde glemt å registrere fødselen hennes da hun kom til verden.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016040608037|tittel=I godt lag|etternavn=Knudsen|fornavn=Sverre Bruun|etternavn2=Hierman|fornavn2=Audun|dato=|utgiver=|år=1944|isbn=|utgivelsessted=Sarpsborg|sider=2-4|kapittel=Hos Norges eldste forfatterinne. Clara Tschudi på Bauker|sitat=}}</ref>

Clara Tschudi testamenterte sin bolig på Bauker til [[Den norske Forfatterforening|Den norske forfatterforening]]. Men foreningen avslo den testamentariske gaven fordi Tschudi hadde «hilst på tyskerne da de kom». Forfatterkollegaen [[Barbra Ring]] mente hun hadde en unnskyldning, fordi hun ved okkupasjonen var gammel – enda eldre enn Hamsun – og dessuten snakket tysk på grunn av at begge foreldrene var av sveitsisk opprinnelse.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022201100|tittel=Mellom venner og fiender|etternavn=Ring|fornavn=Barbra 1870-1955|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1947|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=253|kapittel=|sitat=}}</ref>