Redigerer Christian Magnus Falsen (avsnitt)

== 1814 og grunnlovsarbeidet ==
[[Fil:Eidsvoll riksraad 1814.jpeg|thumb|250px|[[Oscar Wergeland]]s berømte [[«Eidsvold 1814»]] viser Christian Magnus Falsen som leser opp [[Norges Grunnlov]] under [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] 1814. Maleriet ble gitt til [[Stortinget]] 1885.]]
Sammen med [[lektor]] [[Johan Gunder Adler]] utarbeidet Christian Magnus Falsen i februar 1814 det første utkastet til Grunnloven, ''Udkast til en Constitution for Kongeriget Norge''. Utkastet ble trykket i N. Wulfsbergs ''Journal for Lovgivning, Rigsforfatning og Politik'' og var tilegnet prinsregenten [[Christian Frederik]] som gjennomleste og forsynte det med kritiske bemerkninger. Forfatningsutkastet var inspirert av den franske grunnloven fra 1791 og den amerikanske  uavhengighetserklæringen av 1776.<ref name="stortinget">[http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Grunnloven/Eidsvoll-og-grunnloven-1814/ Eidsvoll og grunnloven] fra Stortinget.no</ref> Noen dager før [[Stormannsmøtet på Eidsvoll]] inviterte Falsen noen likesinnede til Vollebek og i løpet av et to dagers opphold der redegjorde Falsen for sitt utkast til konstitution for Norge. Til stede på Vollebek var (ifølge L. Daa) blant annet professor [[Georg Sverdrup]] og lektor [[Johan Gunder Adler]].<ref name="Daa1860" /> Ifølge en beretning fra Georg Sverdrup som [[Jacob Aall]] gjengir i sine erindringer var [[Peder Anker]], professor [[Ludvig Stoud Platou]], og Johan Gunder Adler i tillegg til Sverdrup selv til stede på Vollebek hos Falsen.<ref>Aall, Jacob (1844): ''Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800-1815''. Bind nr 2. Christiania: Cappelen</ref> Utkastet var snart så gjennomarbeidet at det allerede 25. februar ble planlagt å publisere utkastet i Wulfsbergs samling av grunnlover, men det var først ventet ferdig trykket 22. april.<ref name="Daa1860" /> Falsens og Adlers utkast preget i stor grad den endelig grunnloven på Eidsvoll, blant annet var reglene for utsettende veto og indirekte valg lånt fra den franske grunnloven av 1791. Den endelig grunnloven vedtatt i mai 1814 ble kortere og mer «forretningsmessig» enn Falsens utkast. [[Ludvig Kristensen Daa]] mente at Falsens utkast var mer «frisinnet» den vedtatte grunnloven blant annet ved at utkastet ville grunnlovfeste juryordningen. Utkastet innholdt også en generell erklæring om menneskerettene (etter mønster av den amerikanske og franske), denne ble sløyfet på Eidsvoll bortsett fra enkelte bestemmelser i siste del. Ludvig Daas vurderte Adlers bidrag som uvesentlige og fremhever Falsen som grunnlovsteksten hovedmann.<ref name="Daa1860" />

Fra [[12. april]] [[1814]] var han formann for konstitusjonskomiteen på Eidsvoll, og satt som riksforsamlingens president en tid. Falsen ledet [[selvstendighetspartiet]] (ofte kalt ''prinsepartiet'') sammen med [[Georg Sverdrup]], og lå dermed i harde forhandlinger med [[Herman Wedel-Jarlsberg|grev Wedel-Jarlsberg]].

Deler av den endelige Grunnloven er tydelig inspirert av det grunnlovsutkastet som ble utformet av Falsen og Adler, men det er også klare forskjeller. Blant annet foreslo det opprinnelige utkastet mer begrensede stemmerettsregler og en mindre demokratisk organisering av Stortinget.<ref name="eidsvoll1814">[http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9061021&selected=9062045 Christian Magnus Falsen (1782-1830)] fra Eidsvoll1814.no</ref>