Redigerer Chacokrigen (avsnitt)

=== Tvistene om Gran Chaco ===
Fordi Gran Chaco var en umåtelig stor og uutforsket grenseregion mellom flere administrasjonsområder i [[Hispanoamerika|det spanske Amerika]] var det ikke mulig å bestemme hvor grensene skulle gå, og på bakgrunn av dette kom det raskt til de første tvistene mellom de nyopprettede statene. [[Bolivia]] gjorde krav på hele Gran Chaco-regionen ettersom den såkalte ''[[audiencia]]'' domstolen i [[Charcas]], opprettet i 1559, hadde forent administrasjonsområdet Øvre Peru (Bolivia) med Gran Chaco-regionen. Argentina gjorde krav på grenseområder sør for elven Bermejo, mens Paraguay gjorde det klart at territoriet vest for Paraguay-elven, som hadde blitt utforsket og okkupert av myndighetene i [[Asunción]], hørte under den nye paraguayanske staten. Spania hadde også gitt jurisdiksjon over deler av Gran Chaco, inkludert Chaco Boreal, til domstolen i Asunción langs elvene fra [[Rio de la Plata]]-bassenget. Det var overlappende administrasjonsområder mellom Øvre Peru i nord og Asunción i sør.

Under [[trippelalliansekrigen]] 1864-70 tok argentinerne en del av Paraguay de tidligere hadde gjort krav på, inkludert deler av Gran Chaco. De paraguayanske myndighetene oppmuntret immigranter fra Europa og innfødte fra andre deler av landet til å bosette seg der, uten at Bolivia reagerte.<!--- Hvorfor skulle Bolivia reagere? ---> De fåtallige innfødte i regionen hadde allerede sluttet seg til den paraguayanske staten. Etter at Paraguay var slått og okkupert av [[Argentina]] og [[Brasil]] i slutten på den meget blodige trippelalliansekrigen, begynte bolivianerne å gjøre seg gjeldende på det omstridte området ved å bygge en rekke mindre befestede forposter kalt ''fortiner'' som ble forbundet med hverandre med veger kalt ''picadaer'' som ikke var mer enn smale veger gjennom hardfør vegetasjon.

Siden 1810, etter at Bolivia hadde gjort krav på Gran Chaco-regionen helt fram til den vestlige bredden av elven Paraguay, hadde en utbygging i regionen blitt gjort i regi av myndighetene i Asunción både langs den viktige elven og dypere innover i regionen for å konsolidere deres grep om sine territorier. Nederlaget mot Argentina, Brasil og [[Uruguay]] kom som et voldsomt tilbakeslag på Paraguay, som ble tvunget til å gi fra seg en tredjedel av sitt landområde. For å unngå en gjenopptakelse av fiendtligheter mellom de to landene om det nordlige Chaco-området ble det [[voldgift]] om denne saken i 1870-årene. Paraguays rettigheter ble bekreftet av den internasjonale voldgiftsretten den 23. november 1878. Den tredje parten, den utenforstående Bolivia, annonserte umiddelbart sin uenighet med kjennelsen av voldgiftsretten, og startet en diplomatisk kamp om herredømmet over Chaco Boreal.