Redigerer Carsten Anker (avsnitt)

=== Karriere i Danmark ===
I årene 1765 til 1771 deltok han i ledelsen av farens virksomhet ved Moss Jernverk.<ref>Lauritz Opstad, ''Moss Jernverk'', M. Peterson & søn, Moss, 1950, s 120</ref> 

Fra 1771&ndash;72 oppholdt han seg som utsending fra flere av de større norske handelshusene i [[Stockholm]] for å forhandle om en bedre ordning av [[tømmerfløtning]]en på [[Klarelven]], uten å oppnå det ønskede resultatet. I [[Sverige]] var det mistanke om at han også arbeidet med hemmelige, politiske planer og etter [[Gustav III av Sverige|Gustav III]]s statskupp i 1772 ble han oppfordret fra [[København]] om å vende tilbake.  
[[Fil:Holsteinske Palais 1767.jpg|mini|Holsteins palé i 1767 fra ''[[Den danske atlas]]'' først utgitt av [[Erik Pontoppidan]] og av andre etter hans død. Paléet hadde fasade ut mot torvet og lå der Magasin du Nord ligger i dag.<ref name="Risaasen21">Geir Thomas Risåsen side 21</ref>]] I 1772 ble han også - ifølge Bugges «St. Johannes-Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania 1749-1757–1907. Jubileumsskrift 1907», s. 142 - opptatt som frimurer i Stockholm; og ifølge samme kilde, s. 121, ble han opptatt i (''affilert'' med) nettopp [[St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard]] i Kristiania den 13. des. 1786.
Han begynte på en karriere som embetsmann. 10. mai 1774 ble han sekretær 
i [[General-Landøkonomi- og Kommerce-Kollegiet]], i 1776 justisråd, [[1781]] 
tredjedeputert i [[Bjærgværksdirektoiret]] og [[1784]] annendeputert.<ref name="DBL">[https://runeberg.org/dbl/1/0291.html Carsten Anker] fra [[Dansk biografisk leksikon]]</ref> Fra 1774 var han fast bosatt i København.<ref name="Risaasen17">Geir Thomas Risåsen side 17</ref> Stillingene i embetsverket medførte også rangtitler og i 1779 ble han [[etatsråd]] og i 1784 [[konferensråd]].<ref name="DBL" />
[[Fil:Eidsvollbygningen 1.jpg|mini|[[Eidsvollsbygningen]] hvor Carsten Anker bodde med sin familie og hvor [[Riksforsamlingen]] hadde sine møter i 1814.{{Byline|Kjersti Almåsvold}}]]

Anker hadde et bredt yrkesmessig virke. I tillegg til sin embetskarriere ble han ansatt som ulønnet direktør for [[Det kongelige Møbelmagasin]] i 1781 da han overtok etter statsbyggmester og arkitekt [[Georg Erdmann Rosenberg]].<ref name="Risaasen27">Geir Thomas Risåsen side 27</ref> Anker innehadde stillingen i 30 av de 38 årene møbelmagasinet eksisterte. Han ansatte blant annet arkitekt [[J.C. Lillie]] som tegnemester. På slutten av 1780-tallet fikk møbelmagasinet lokaler i Ankerfamiliens bolig [[Holsteins palé]] på [[Kongens Nytorv]] i København.<ref name="Risaasen28">Geir Thomas Risåsen side 28</ref>

I 1791 var Ankers karriere i det offentlige over da han ble fjernet fra stillingen sin
etter påvirkning av grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]].<ref name="Risaasen29">Geir Thomas Risåsen side 29</ref>Bakgrunnen var at Reventlow og [[Andreas Peter Bernstorff]] ville kjøpe et saltverk for statens regning. Begge var også engasjert i driften ved [[Kongsberg sølvverk]]. Anker hadde frarådet handelen og Reventlow og Bernstorff - som begge hadde personlige interesser i at staten skulle overta saltverket - fikk ikke medhold i forslaget i statsråd. Reventlow medvirket dereretter til at Bjærgværksdirektoiret ble lagt ned. De øvrige embetsmennene fikk nye stillinger, men ikke Anker som ble avskjediget.<ref name="Risaasen29" />

Da Bjærgværksdirektoiret ble opphevet ved kongelig resolusjon 28. januar 1791, fikk han avskjed med pensjon, men beholdt en stilling som førstedirektør i den såkalte Realisations-Kommission. Denne stillingen innebar blant annet at han hadde spesielt oppsyn med statens norske [[glassverk]]. I 1792 ble han førstedirektør i styret for [[Asiatisk Kompagni|det dansk-asiatiske Kompagni]], en stilling han beholdt til 1811. Han skaffet seg dessuten en betydelig eiendom i Norge, ved å kjøpe [[Eidsvoll jernverk]].

Som utsending for det asiatiske Kompagni oppholdt han seg i [[London]] fra januar 1805 
for å ordne kompaniets handelsanliggender i forholdt til det [[Det britiske ostindiske kompani|engelsk-ostindiske kompani]]. Denne oppgaven synes han å ha utført på en utmerket måte. I [[1807]] utførte han en stor pengeforretning for regjeringen  i [[Hamburg]] og avsluttet en handel med skipstømmer for [[Marinen]]. I [[1811]] bosatte han 
seg på Eidsvoll jernverk etter 37 år i Danmark.<ref name="EidsvollCA">[http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9064624 Carsten Anker og hans familie] fra [[Eidsvoll 1814]]</ref> 

I 1778 hadde det lyktes Carsten Anker, broren og fetterne å bli tatt opp i adelsstanden ved å påstå at familien stammet fra en utdødd svensk adelsslekt ved navn Anckar. Denne slekten hadde blitt adlet i 1625 og døde ut i 1645. Dette skjedde ikke gjennom adling av den norske slekten, men ved [[naturalisering]] på grunnlag av påstandene om at familien tilhørte den svenske adelsslekten Anckar. Avstammingen fra Anckar-slekten ble sett på som høyst tvilsom også i samtiden og ble avdekket som en forfalskning av [[Alf Collett]] i [[Personalhistorisk Tidsskrift]] i 1889, da han fant rettsreferater fra 1666 som viste at oldefaren «Erich Anchersen, en fattig fremmed Karl af Lübeck» ble funnet skyldig i tollsvik.<ref>[[Alf Collett]]: «Gaarde Mandtal udi Christiania». Personalhistorisk Tidsskrift, Kjøbenhavn 1889, side 197-198</ref>
 
2. juni 1784 giftet Anker seg i Schleswig med Hedevig Conradine Ernestine Christine von Wegener, han var 37 år gammel, hun 21.<ref name="Risaasen21">Geir Thomas Risåsen side 21</ref> De bosatte seg i Holsteins palé som Anker hadde kjøpt året før.