Redigerer Capgras syndrom (avsnitt)

==Nevrale årsaker==

Noen av de første ledetrådene til mulige årsaker til Capgras vrangforestilling kom fra studier av hjerneskadete pasienter som hadde utviklet [[prosopagnosi]]. I denne tilstanden er pasientene ute av stand til å gjenkjenne ansikter bevisst, på tross av å kunne gjenkjenne andre visuelle objekter. I 1984 viste imidlertid en studie av Bauer at selv om bevisst gjenkjenning var svekket, reagerte pasientene likevel til kjente ansikter i form av autonom aktivering, målt vha. [[galvanisk hudreaksjon]].<ref>{{cite journal |doi=10.1016/0028-3932(84)90040-X |author=Bauer RM |title=Autonomic recognition of names and faces in prosopagnosia: a neuropsychological application of the Guilty Knowledge Test |journal=Neuropsychologia |volume=22 |issue=4 |pages=457–69 |year=1984 |pmid=6483172 }}</ref> Dette tyder på at det finnes to veier til [[ansiktsgjenkjennelse]], en bevisst og en ubevisst.

På grunnlag av disse funnene kom Ellis og Young i 1990 med en hypotese<ref>{{cite journal |doi=10.1192/bjp.157.2.239 |author=Ellis HD, Young AW |title=Accounting for delusional misidentifications |journal=Br J Psychiatry |volume=157 |pages=239–48 |year=1990 |month=august |pmid=2224375 |issue=2 }}</ref> om at pasienter med Capgras’ vrangforestilling har et speilbilde av prosopagnosi. Deres evne til bevisst å gjenkjenne ansikter er intakt, men de har skade på systemet som produserer autonom, emosjonell aktivering som respons til kjente ansikter. Dette kan være årsaken til opplevelsen av å gjenkjenne noen samtidig som man føler at det er noe med dem som ikke stemmer.

I en studie fra 1997, utført på fem schizofrene pasienter med Capgras vrangforestilling, fant Ellis samme lave nivå av autonom aktivering i respons til fremmede ansikter som til kjente.<ref>{{cite journal |doi=10.1098/rspb.1997.0150 |author=Ellis HD, Young AW, Quayle AH, De Pauw KW |title=Reduced autonomic responses to faces in Capgras delusion |journal=Proc R Soc Lond B Biol Sci |volume=264 |pages=1085–92 |year=1997 |issue=1384 }}</ref> På grunnlag av dette har Young (2008) foreslått at pasienter med Capgras vrangforestilling opplever et tap av, heller enn en mangel på fortrolighet.<ref>{{cite journal |doi=10.1016/j.concog.2008.01.006 |author= Young G |title=Capgras delusion: An interactionist model|journal=Consciousness and Cognition |volume=17 |pages=863-76  |year=2008 |month=september |issue=3 }}</ref>

Hirstein og Ramachandran rapporterte i 1997 lignende funn i en enkel studie av en pasient som hadde fått Capgras vrangforestilling etter en hjerneskade.<ref>{{cite journal |doi=10.1098/rspb.1997.0062 |author=Hirstein W, Ramachandran VS |title=Capgras syndrome: a novel probe for understanding the neural representation of the identity and familiarity of persons |journal=Proc R Soc Lond B Biol Sci |volume=264 |pages=437–444 |year=1997 |pmid=9107057 |pmc=1688258 |issue=1380}}</ref> Pasienten var i stand til å gjenkjenne ansikter og oppleve emosjoner, men opplevde ikke emosjoner ved gjenkjenning av kjente ansikter. Ramachandran foreslår at Capgras vrangforestilling oppstår ved at forbindelsen mellom [[tinninglappen]] (hjerneområdet som er sterkest forbundet med ansiktsgjenkjenning) og [[Limbiske systemet|det limbiske system]] (subkortikale hjernestrukturer involvert i emosjoner) brytes. Siden pasienten ikke kunne kombinere minner og følelser opplevde han det som at objektene på et fotografi var nye hver gang han ble vist dem. Dette er fordi følelsene som man normalt gjenkjenner og opplever når en ser bilder av nære venner, kjente gjenstander eller bilder av en selv uteble. Ramachandran antok derfor at det finnes en sammenheng mellom Capgras vrangforestilling og en generell svekkelse av evnen til å koble sammen suksessive [[episodiske minner]], da det er antatt at emosjon er nødvendig for å skape minner.

Svekkelse av automatisk emosjonell aktivering er sannsynligvis ikke tilstrekkelig for å for å forklare Capgras vrangforestilling. Det har blitt rapportert om pasienter med samme autonome responsmønster som er uten tegn til vrangforestillinger.<ref>{{cite journal |doi=10.1162/jocn.1995.7.4.425 |author=Tranel D, Damasio H, Damasio A |title=Double dissociation between overt and covert face recognition |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-cognitive-neuroscience_fall-1995_7_4/page/425 |journal=Journal of Cognitive Neuroscience |volume=7 |pages=425–432 |year=1995 |issue=4 }}</ref> Ellis foreslår en annen, medvirkende faktor som omdanner den emosjonsfattige gjenkjenningsopplevelsen til en vrangforestilling. Denne andre faktoren antas å være svekket resoneringsevne, men ingen spesifikk svekkelse har så langt blitt funnet som kan forklare alle tilfeller.<ref>{{cite journal |doi=10.1353/ppp.2001.0007 |author=Davies M, Coltheart M, Langdon R, Breen N |title=Monothematic delusions: Towards a two-factor account |journal=Philosophy, Psychiatry, and Psychology |volume=8 |pages=133–158 |year=2001 |issue=2 }}</ref>

===Se også===
*[[Bytting]]
*[[Dobbeltgjenger]]