Redigerer
Canon de 75 modèle 1897
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Beskrivelse av den hydropneumatiske rekylmekanisme== [[Fil:Canon de 75 breech mechanism.jpg|miniatyr|left|Canon de 75 lukkemekanisme.]] [[Fil:Canon rayé première guerre mondiale img 1967.jpg|miniatyr|Rifling av kanonløpet på en Mle 1897.]] Kanonløpet glir tilbake på rullene, inkludert et sett ved munningen, når skuddet ble avfyrt. Kanonløpet er festet ved sluttstykket til en stempelstang som går inn i den oljefulle delen av langsylinderen plassert like under løpet. Ved rekylen vil stangen bli trukket tilbake, så oljen presses gjennom en liten åpning inn i et annet rom i langsylinderen som innholdet et fritt flytende stempel som skilte den flytende væsken fra et begrenset volum av komprimert luft. Under trykket av oljen vil stemplet presses ned på den komprimerte luften så det oppstå et mottrykk. Ved slutten på rekylen vil mottrykket presse tilbake stemplet og oljen, så stempelstangen kan trekke kanonløpet tilbake på plass. Rekylen og mottrykket utløst av luftfremføreren vil varte omtrent to sekunder. Det ble dermed mulig å oppnå tretti ladninger per minutt, og kanonen kan «dusje» et tiltenkt mål med tretti granater. Dette bremsystemet kalles «væskebrems» ettersom rekylsystemet er avhengige av den hydrauliske væsken. ===Ammunisjon=== I begynnelsen avfyrte den franske 75 mm kanonen to hovedtyper av granater, den vanlige granatkardesken på 7,24 kg vekt beregnet på antipersonell, ettersom man ønsket å påføre et fiendtlig angrep på åpen lend meget stor tap, og den høyeksplosive granaten på 5,3 kg vekt med tidsinnstilte brannrør som detoneres ved anslag, ment for det samme formålet - å kutte ned fiendens soldater på åpen lend. Den var fylte med [[pikrinsyre]], kjent som «Melinite» i Frankrike, brukt siden 1888. Granatkardesken ble brukt i mye større grad enn HE-granaten i de første krigsårene under første verdenskrig, da rommet den 290 blyball for å skape et dødelig regn på slagmarken. I året 1918 ble HE-granaten den dominerende type blant granatene for den franske 75mm kanonen. Ulike granater var utviklet i løpet av krigen deriblant en granattype som kunne nå 11,000 m i rekkevidde. Alle granater uansett type er i «enhetspatroner» med drivladning og last i samme enhet, men ved avfyringen ble messinghylsen værende i sluttstykket, som automatisk utstøtes ved åpningen av lukkemekanismen. ===Hurtigskytende kapasitet=== [[Fil:Canon de 75 back.jpg|miniatyr|Canon de 75 fra bak.]] Den franske 75 mm kanonen var blitt en revolusjon innenfor den artilleriteknologiske utviklingen; ettersom det var mulig å oppnå hurtigskytende kapasitet uten å justere kanonen etter hver avfyring. Eldre artilleristykker uten effektive rekylsystemer måtte føres tilbake på den opprinnelige skytstillingen etter hver skudd for å ha målet under sikte, noe som fulgt til lavere skuddtakt. Med rørrekyl ble det mulig for den nye feltkanonen å avfyre over femten skudd per minutt. Ved det første skuddet vil spaden montert på enden av blokksvansen i [[affutasje]]n (lavett) begraves i jord, og hjulbremsene vil da stoppe all bevegelse på hjulene så det ble en meget stabil kanonplattform. Kanonen kunne ikke eleveres mer enn +18° grad, ettersom blokksvansen (pole trail på engelsk) sto i vegen. Det er mulig å siderette kanonen 3° grad til hver side, og med innøvde bruk kunne besetningen avfyre deres granater i ''«fauchage»'' eller «feiende ild». Et batteri på fire kanoner kunne levere {{formatnum:17000}} ballprosjektiler på et område på 100 meter bredde og 400 meter lengde i et eneste minutt, med ødeleggende effekt.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon