Redigerer
Candidatus/candidata psychologiae
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Norge== Eksamen i psykologi ble innført ved [[Universitetet i Oslo]] i 1948 etter modell av studiet ved Københavns Universitet, og gav graden cand.psychol., også etter dansk forbilde. I 1956 ble eksamen i psykologi avløst av embetsstudiet i psykologi, som også gav graden cand.psychol. Studiet er normert til fem års akademiske studier og ett års veiledet praksis som del av studiet, og kvalifiserer til å søke autorisasjon som [[psykolog (Norge)|psykolog]]. Før slutten av 1980-årene omfattet ikke studiet nødvendigvis særlig mye klinisk psykologi, og personer utdannet cand.psychol. tidligere hadde ikke nødvendigvis studier i klinisk psykologi i det hele tatt.<ref>[[Paul Moxnes]]: «[https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2019/12/sivilpsykologen Sivilpsykologen]», ''[[Tidsskrift for Norsk Psykologforening]]'', 2. januar 2020</ref> Frem til 1969 var det bare Universitetet i Oslo som tilbød cand.psychol.-studiet; til sammenligning var [[NTNU]] før [[Bologna-prosessen]] fra 1976 til 2003 det eneste universitetet med hovedfagsstudium i psykologi, som også var seksårig og i stedet gav tittelen [[cand.polit.]] i psykologi. Forskjellen mellom cand.psychol. og cand.polit. i psykologi tilsvarte forskjellen mellom f.eks. cand.oecon. og cand.polit. i samfunnsøkonomi, der sistnevnte hadde noe større valgmuligheter i fagsammensetningen. Som del av tilpasningen til Bologna-prosessen ble hovedfaget i psykologi erstattet av bachelor- og mastergrader i psykologi. Cand.psychol. og cand.polit./mastergrad i psykologi er likestilt og forskjellen består i at cand.psychol. tradisjonelt hadde en noe fastere oppbygging og i dag særlig har et klinisk fokus mens cand.polit./mastergrad har fokus på psykologisk forskning. Ved Universitetet i Oslo er de første årene av profesjonsstudiet i stor grad identisk med bachelorgraden i psykologi. Tradisjonelt har profesjonsstudiet bestått av to avdelinger, der første avdeling dekker psykologiens basalfag (tilsvarende bachelorgraden i psykologi) og andre avdeling dekker blant annet kliniske fag. Profesjonsstudium i psykologi tilbys av Universitetet i Oslo (fra 1948), [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (fra 1995), [[Universitetet i Bergen]] (fra 1969) og [[Universitetet i Tromsø]] (fra 1991). Tidligere måtte man søke opptak til årsstudium i psykologi før man kunne søke seg videre til et femårig profesjonsprogram på bakgrunn av karakterene fra årsstudiet, men opptak skjer nå på grunnlag av karakterer fra videregående. Cand.psychol.-graden gir i Norge grunnlag for autorisasjon som [[psykolog]]. Graden alene er ikke nok til å praktisere som psykolog; det er autorisasjonen tildelt av [[Helsedirektoratet (2008–)|Helsedirektoratet]] som gir rett til å praktisere klinisk og til å bruke tittelen psykolog. Det er mulig å være cand.psychol. uten å være psykolog eller ha rett til å praktisere klinisk, f.eks. hvis man er fratatt autorisasjonen, noe som forekommer i enkelte tilfeller. Fra årtusenskiftet har det vært en stor økning i masterstudenter i psykologi ved alle lærestedene som også tilbyr profesjonsstudier; det pågår en debatt om psykologimastere som oppfyller utdanningskravet i den europeiske psykologstandarden EuroPsy også bør ha mulighet til klinisk videreutdanning, særlig ettersom personer med tilsvarende utenlandsk utdanning fra bl.a. Danmark har en slik mulighet i Norge.<ref name="psykologtidsskriftet19">[https://psykologtidsskriftet.no/nyheter/2019/09/men-masterdebatten-var-ikke-dod Men masterdebatten var ikke død]</ref> Bachelor- og masterløpet er det studiet som ligner mest i oppbyggingen på psykologutdanninger utenfor Norge, herunder den nåværende danske cand.psych.-graden.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon