Redigerer Camilla Collett (avsnitt)

=== Forholdet til Welhaven ===
Hun møtte [[Johan Sebastian Welhaven]] hos kjøpmann Herre 24. januar 1830, der Welhaven var [[huslærer]] for sønnen, [[Bernhard Herre]].<ref name="AC11">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100608040 Alf Collett, 1911]</ref> Hans førsteinntrykk av henne har nedfelt seg i diktet «Soiree-billeder», utgitt 1845.<ref>J.S. Welhaven: [[:s:Soiree-Billeder|Soiree-Billeder]]; ''Wikisource</ref> Del to åpner slik:
:''Der kom en Stands i Soireen,
:''da Præstens Datter traadte ind,
:''og Sladren som gik om Theen,
:''blev stum ved hennes lette Trin.
:''Den fine [[alv|Alf]] paa 16 Aar
:''var fostret i de grønne Dale,
:''og i vor vinterlige Dvale
:''vi studsede ved hennes Vaar.''

De to møttes med ujevne mellomrom i årene som fulgte når hun var på sine månedlange besøk i hovedstaden. [[Konflikten mellom Wergeland og Welhaven]] må ha gjort forholdet mellom dem krevende.<ref name="AC11"/> I 1834 da Camilla var i Paris for å komme over bruddet med Welhaven, besøkte hun en formiddag [[kirkegård]]en ''[[Pere Lachaise]]'' og gravstedet til [[Abélard]] og [[Héloïse]]. Hun ble da overveldet av en følelse av at også Welhaven ville komme dit en dag, og risset inn navnet sitt i brystet på Heloises statue. «''Det var min eneste, min første og sidste Kjerlighedserklæring, tænkte jeg...Jeg var saa vis paa at han vilde staae engang paa Trinet ved Heloises Side.''»<ref>[https://no.wikisource.org/wiki/Side:Camilla_Collett_i_utvalg.pdf/14 ''Camilla Collett i utvalg]</ref> Og Welhaven dro virkelig til Paris, men først i februar 1936. Kvelden før avreisen tok han farvel med Camilla som var på besøk hos [[Bernhard Herre]]s familie. Da Herre fulgte henne hjem, stod Welhaven og ventet, og mens Herre hentet ham, satt Camilla på en frossen jordhaug med albuene på knærne og hånden under haken. Hun og Welhaven gikk deretter lenge rundt i gatene og snakket. Camilla skrev lite i [[dagbok]]en om hva som ble sagt, men nevner at det plaget Welhaven at hennes familie stod i veien for et forhold, og at de burde bryte kontakten. Neste dag var han reist, men skrev til henne fra [[Arendal]], at han hele tiden tenkte på henne og hadde drømt om henne. I [[drøm]]men så han henne i hagen i [[Bergen]] der han har vokste opp, og hans søster var der også og hadde kysset Camilla. Han har tenkt at ingen noen gang vil komme til å elske ham som Camilla, som ville være der om så hele verden forlot ham. Og han ba henne om å ikke reise noe sted før han selv kom tilbake, for skulle de skilles, måtte de først dele alt som hadde vært. Sist i brevet forlot han [[dis og dus|De-formen]] og skrev at han igjen holdt henne i armene sine, og følte savnet etter henne dypere enn noen gang.<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1836/februar/1/johan-sebastian-welhaven-reiser-til-paris-kvelden-han-drar-tar-han-farvel Welhavens avskjed før avreisen til Paris]</ref>

I 1837 bestemte hun seg for å avvikle forholdet. Da hadde Welhaven allerede fridd til [[Ida Kjerulf]], en av Camillas venninner, som døde av [[tuberkulose]] ganske ung. [[Edvard Beyer]] oppsummerer tilhøvet mellom Camilla Collett og Welhaven slik: «For Welhaven ble forholdet til Camilla en «episode». For henne ble det [[skjebne]].»<ref>[[Edvard Beyer]], 1978: ''Norsk litteraturhistorie'' s. 169</ref> Selv skrev hun i et brev til Welhaven mange år etterpå, i september 1859: «''det føler jeg, var jeg bleven forenet med Dem, vilde jeg aldrig kommet til at skrive en Linie, det vilde da Alt ha gaaet i Dem''.»<ref>Collett 1926, s. 316 i ''Optegnelser fra Ungdomsaarene''.</ref>
[[Fil:Peter Jonas Collett.png|miniatyr|upright|Peter Jonas Collett.]]