Redigerer California (avsnitt)

== Historie ==
=== Føreuropeisk tid ===
[[Fil:2009 07 09 camino cielo paradise 137.jpg|thumb|Tusen år gamle [[piktogram]]mer laget av [[Chumash|chumash-indianerne]] i Chumash Painted Cave State Historic Park.]]
[[Fil:First Bear Flag of California (1846).svg|thumb|"Bjørneflagget", [[Californiarepublikken]]s offisielle flagg og forgjengeren til dagens flagg.]]
[[Fil:The Attack.jpg|thumb|I perioden 1850-1860 brukte California 1,5 millioner dollar på å beskytte de hvite tilflytterne fra indianerne.<ref>http://www.militarymuseum.org/MilitiaandIndians.html</ref>]]
Bevis for liv i California er datert til ca {{formatnum:17000}} f.Kr., og California var det mest kulturelt- og språklig varierende stedet i det [[førkolumbisk]]e USA. På et tidspunkt bodde mer enn 70 ulike indianerstammer i det som nå er California; mer enn {{formatnum:300000}} i antall, ca en tredjedel av alle indianere i det som nå er USA.<ref name="Starr, Kevin 2007 p. 13"/>

Da europeerne oppdaget California, snakket indianerne her mer enn 300 [[dialekt]]er av ca hundre ulike språk. [[Chumash]], pomo og tongva er eksempler på indianergrupper som kun fantes i California. De første europeerne som kom til California var spanjoler ledet av kaptein [[Juan Rodríguez Cabrillo]] i [[1542]]. 37 år etter kom den neste europeeren til California, engelskmannen [[Francis Drake]], som utforsket og la engelsk krav på [[New Albion]] i [[1579]]. Spanjolen [[Sebastián Vizcaíno]] utforsket og la krav på California i [[1602]], og delstaten [[Las Californias]] ble en del av det større spanske territoriet [[Ny-Spania]]. Under Portolá-ekspedisjonen i 1769-70 opprettet spanske misjonærer 21 misjoner langs kysten av [[Alta California]]. Den første ble opprettet i [[San Diego]], og senere ble flere militærfort og småbyer satt opp av spanjolene, herunder [[Mission San Carlos Borromeo de Carmelo]] i dagens [[Carmel-by-the-Sea]] i [[1770]], noe som befestet spansk tilstedeværelse i området. To av disse misjonstasjonene ble senere utviklet til dagens urbane områder [[Los Angeles]] og [[San Jose]].

=== Det 19. århundre   ===
Under [[Mexicos uavhengighetskrig]] i [[1821]] fikk Mexico (og California) selvstendighet fra Spania, og i de neste 25 årene var [[Alta California]] en mer eller mindre ubetydelig provins i det nordlige Mexico hvor jordbruk og storfeproduksjon var de viktigste næringsveiene. På begynnelsen av 1820-tallet dukket også mange amerikanere opp i Nord-California, for det meste jegere. På samme tid utforsket også [[Det russiske keiserdømmet]] Californiakysten og opprettet en russisk handelsbygd i [[Fort Ross]] i Nord-California.

Mellom [[1831]] og [[1846]] opplevde California mange alvorlige opprør mot Mexico. Disse endte da California erklærte selvstendighet [[14. juni]] [[1846]] og [[Californiarepublikken]] ble opprettet. Republikkens første og eneste president var [[Pionér (uttrykk)|pionéren]] [[William B. Ide]] (1796-1852) fra [[New England]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.parks.ca.gov/?page_id=458|tittel=William B. Ide Adobe SHP|besøksdato=2016-07-13|verk=www.parks.ca.gov}}</ref> Californiarepublikken levde ikke lenge; samme året som de erklærte selvstendighet fra Mexico, brøt også [[den meksikansk-amerikanske krigen]] ut. [[7. juli]] [[1846]] seilte John D. Sloat fra [[United States Navy|De forente staters marine]] inn i [[Monterey]] og annekterte California for USA. Etter mindre enn én måned kapitulerte Californiarepublikken, og den [[9. september]] [[1850]] ble California innlemmet som USAs 31. delstat. I [[1848]] var innbyggertallet i California på ca {{formatnum:110000}}; ca {{formatnum:100000}} indianere og {{formatnum:10000}} tilflyttere.

Ved [[gullrushet i California]] i 1848 opplevde California en enorm innvandringsvekst, og tilflyttere fra hele USA, Europa og Kina strømmet til California. Etter bare to år hadde mer enn {{formatnum:300000}} nye tilflyttere kommet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sos.ca.gov/archives/|tittel=California State Archives {{!}} California Secretary of State|besøksdato=2016-07-13|verk=www.sos.ca.gov}}</ref> San Franciscos innbyggertall gikk fra 500 mennesker i [[1847]] til mer enn {{formatnum:150000}} i [[1870]].<ref>http://www.census.gov/history/www/through_the_decades/fast_facts/1870_fast_facts.html</ref> Det regnes med at antallet indianere sank fra {{formatnum:300000}} i [[1770]] til {{formatnum:100000}} færre enn hundre år etterpå, som en følge av nye sykdommer fra [[Eurasia]].<ref>Thomas J. Osborne (2012). Pacific Eldorado: A History of Greater California. John Wiley & Sons. p. 40. ISBN 1-118-29217-0</ref>

Til tross for at California ble innlemmet som en [[Slavestat|fristat]] i USA hvor [[slaveri]] var forbudt, ble indianerne brukt som slaver lenge etter California ble innlemmet i USA.<ref name="cabrillo.edu">{{Kilde www|url=http://www.cabrillo.edu/~crsmith/anth6_americanperiod.html|tittel=INDIANS of CALIFORNIA - American Period|besøksdato=2016-07-13|verk=www.cabrillo.edu|arkiv-dato=2015-09-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150925125233/http://www.cabrillo.edu/~crsmith/anth6_americanperiod.html|url-status=yes}}</ref> Det var også mange massakre på urfolk i California; [[Yontoket-massakren]] og [[Bloody Island-massakren]] er to eksempler. Flere forskere og [[Menneskerettigheter|menneskerettighetsaktivister]] har referert til disse handlingene, og flere andre, som [[folkemord]] på indianere begått av amerikanske myndigheter.<ref name="cabrillo.edu"/>

Hovedstaden i California under spansk og meksikansk kontroll var i [[Monterey]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.nps.gov/nr/travel/ca/intro.htm|tittel=Introduction--Early History of the California Coast--A National Register of Historic Places Travel Itinerary|besøksdato=2016-07-13|verk=www.nps.gov}}</ref> Den siste meksikanske guvernøren av [[Alta California]], Pio Pico, flyttet derimot til [[Los Angeles]] i [[1845]]. I [[1849]] ble den første konstitusjonelle konvensjonen arrangert i Monterey. Etter Monterey fant de politiske forsamlingene sted i [[San Jose]] (1850-51), [[Vallejo]] (1852-53) og i Benicia i [[Solano County]] (1853-54). Siden 1854 til i dag har hovedstaden vært [[Sacramento]], med unntak av en periode med flom i Sacramento i [[1861]], da [[San Francisco]] fungerte som delstatshovedstad.

Opprinnelig var det dårlig forbindelse mellom California og resten av [[det kontinentale USA]]. Dette endret seg derimot etter fullføringen av [[den transamerikanske jernbanen]] i [[1869]], som gikk gjennom [[Donner Pass]] i de utilgjengelige [[Sierra Nevada (USA)|Sierra Nevada-fjellene]]. Hundretusener av nye tilflyttere kom via den nye jernbanen fra midtvesten og østkysten. På slutten av 1800-tallet ble grunnlaget lagt for storproduksjon av alt fra bomull, nøtter, frukt, hvete og grønnsaker i California; jordbruk dukket etterhvert opp over hele staten, og det tok ikke lang tid før California produserte for eksempel det meste av USAs appelsiner, sitroner og vin.

=== Det 20. århundre ===
Både [[Route 66]] og [[Lincoln Highway]] ble fullført tidlig på 1900-tallet og bidro til ytterligere befolkningsvekst i California. I perioden [[1900]] til [[1965]] vokste innbyggertallet fra under én million til å bli den mest befolkningsrike delstaten i USA på 1960-tallet. [[Jordskjelvet i San Francisco 1906]] var et av verdens største og det dødeligste i amerikansk historie.<ref>Shepard Krech, III; J. R. McNeill; Carolyn Merchant (2004). Encyclopedia of world environmental history: O-Z, Index. Taylor & Francis Group. pp. 540–. ISBN 978-0-415-93734-4. Retrieved November 23, 2012.</ref> På 1920-tallet ble [[Hollywood]] verdens underholdningssentrum og tiltrakk seg filmskapere fra hele verden på grunn av det milde [[middelhavsklima]]et, det brede utvalget av landskap og billige landområder. Nærmere slutten på 1900-tallet utviklet [[Silicon Valley]] seg til å bli et høyteknologisk knutepunkt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Searching for Silicon Valley; a Place and a State of Mind|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2009/04/17/travel/escapes/17Amer.html|besøksdato=2016-07-13|etternavn=Markoff|fornavn=John|dato=2009-04-16|issn=0362-4331}}</ref> Som følge av høyteknologien i Silicon Valley, filmindustrien i Hollywood og musikkindustrien i Los Angeles, har California utviklet seg til å bli et verdenssentrum for [[musikk]], [[film]], ny [[teknologi]] og [[romfart]].