Redigerer Caelus (avsnitt)

== Myte og allegori ==
Caelus ble satt istedenfor Uranos i latinske versjoner av myten om Saturn (Kronos) som kastrerte sin himmelske far, og fra hans avkappede kjønnsorganer som ble kastet i havet ble gudinnen [[Venus (gudinne)|Venus]] (greske [[Afrodite]]) født i havets skum.<ref> Cicero: De nature Deorum; Arnobius: Adversus Nationes 4.24.</ref> I sitt verk [[Om gudenes natur|''De Natura Deorum'']] («Om gudenes natur») presenterte [[Cicero]] en [[Stoisme|stoisk]] [[allegori]] av denne myten hvor kastrasjonen viser «at den høyeste himmelske eter, det frø-brann som frambringer alle ting, krevde ikke tilsvarende de menneskelige genitalier for sitt fortsatte arbeid.»<ref> Cicero: ''De natura Deorum'' 2.64. [[Isidor av Sevilla]] sier tilsvarende at Saturn «skar av genitaliene av sin far Caelus, ettersom ingenting er født i himlene fra sæd.» (''Etymologies'' 9.11.32). Chance, Jane (1994): ''Medieval Mythography: From Roman North Africa to the School of Chartres, A.D. 433–1177'', University Press of Florida, s. 27 og 142.</ref>

For [[Macrobius]] betydde kastrasjonen en markering fra [[Khaos|Kaos]] i bestemt og målt Tid (Saturn) fastslått av de roterende (Caelum). ''Semina rerum'' («frø» av ting som eksisterer fysisk) kommer fra Caelum og er elementene som skaper verden.<ref> Macrobius: ''Saturnalia'' 1.8.6–9; Chance, Jane (1995): ''Medieval Mythography'', s. 72.</ref>

Den guddommelige spatiale abstraksjonen Caelum er et synonym for [[Olympos|Olympus]] som et [[metafor]]isk himmel befolket av det guddommelige, både identifisert med og adskilt fra fjellet [[Olympos]] i [[antikkens Hellas]] som var navngitt som gudenes hjem. Varro hevdet at grekerne kaller dette stedet for Caelum (eller Caelus).<ref> Varro: ''De lingua latina'' 7.20; likeledes Isidor av Sevilla: ''Etymologies'' 14.8.9. [[Servius]], note på ''[[Æneiden]]'' 6.268, sier at «Olympus» er navnet for både det makedonske fjellet og for caelum. Sitert og diskutert av Huhm, Michel (2004): «Le mundus et le Comitium: Repésentations symboliques de l'espace de la cité» i: ''Histoire urbaine'' '''10''', s. 54.</ref> Som en representant for rom, er Caelum en av komponentene til mundus, «verden» eller kosmos, sammen med terra (jorden), mare (havet), og aer (luft).<ref> Servius, note på ''[[Æneiden]]'' 3.134; Huhm (2004): «Le mundus et le Comitium», s. 53, notene 36 og 37.</ref> I sitt verk om antikkens kosmologiske systemer, oppholdt den nederlandske renessansehumanisten [[Gerardus Vossius]] i omfattende grad med Caelus og dennes dualitet som både gud og et sted hvor andre guder bodde.<ref> [[Gerardus Vossius]]: ''Idolatriae 3.59'' ([http://books.google.com/books?id=q7w_AAAAcAAJ&pg=PA229&dq=Janus+Cerus+Macrobius+Caelum+OR+Caelus&hl=en&ei=byf9TPvUEqiBnAfT4fzHCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CDcQ6AEwAw#v=onepage&q&f=false online] ''et passim'', i: ''Gerardi Joan. Vossii Operum, vol. 5, De idololatria gentili''. Se også Santinello, Giovanni & Bottin, Francesco (1993): ''Models of the History of Philosophy: From Its Origins in the Renaissance to the «Historia Philosophica»'', Kluwer, bind 1, s. 222–235.</ref>

Den tidlige kristne forfatteren [[Lactantius]] benyttet rutinemessig de latinske theonymene (gudenavnene) Caelus, Saturn, og Jupiter for å referere til tre guddommelige [[Person (teologi)| hypostaser]] (som [[Treenigheten]]) i den [[Nyplatonisme|nyplatoniske]] skolen til [[Plotinus]]: den første Gud (Caelus), Intellekt (Saturn), og Sjel, sønn av den Forståelige (Jupiter).<ref> Digeser, Elizabeth De Palma (2006): «Religion, Law and the Roman Polity: The Era of the Great Persecution» i: ''Religion and Law in Classical and Christian Rome'', Franz Steiner, s. 78–79.</ref>