Redigerer
Burmeister & Wain
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Omdannelse til aksjeselskap == Med stiftelsen av [[DFDS]] måtte det også anlegges maskinverksteder og skipsverft. [[C.F. Tietgen]] foreslo å omdanne det lille firmaet til et [[aksjeselskap]] med en [[aksjekapital]] på 6 millioner danske kroner. Selskapet ble stiftet i 1872 og fikk fra starten mange ordrer. Tietgen tok rollen som styreformann, mens Burmeister og Wain var direktører. I 1872 ble det åpnet et skipsverft på [[Refshaleøen]]. Her ble i 1879-80 det danske [[kongeskip]] [[«Dannebrog»]] bygget, og i 1912 for [[Det Østasiatiske Kompagni|ØK]] verdens første store dieselmotorskip, MS «Selandia». Selskapet bygget i 1897 en ny maskinfabrikk på grunnen på [[Christianshavn]]. Selskapet måtte rekonstrueres med statlig bistand i [[1932]] og ble oppdelt i et driftsselskap og et avviklingsselskap. Senere kunne kreditorene alle tilbakebetales. I 1971 var selskapet igjen i krise og ble delt i en verftsdel og en motor- og maskinfabrikk, B&W Motor. [[Fil:Main engine of a VLCC tanker 4.jpg|thumb|Burmeister & Wain skipsdieselmaskin, montert om bord i en VLCC, kun en mindre del av maskinen vises. {{byline|Hervé Cozanet}}]] Den kontroversielle forretningsmannen Jan Bonde Nielsen (f. 20. mai 1938) sikret seg i 1974 aksjemajoritet i firmaet,<ref>[https://svindlere.dk/jan-bonde-nielsen/ «Jan Bonde Nielsen», ''svindlere.dk]</ref> og innsatte seg som styreformann. Ideen var å satse på produksjon av standard bulkcarriere. B&W Motor ble delvis kjøpt tilbake i en [[holdingselskap]]skonstruksjon. Nielsen utvidet konsernet med bl.a. Glud & Marstrand og selskapet Gredana, som eide [[Grenaa]] Dampvæveri, hvis midler ble anvendt til å kjøpe B&W-aksjer. Fra 1978 var Jan Bonde Nielsen gjenstand for betydelig medieomtale, og selskapet kom i 1979 i [[likviditet]]sproblemer og måtte selge halvdelen av B&W Diesel til de tyske [[MAN (bil)|M.A.N.-konsernet]]. I 1980 ble Nielsen avsatt, og selskapet gikk [[konkurs]]. M.A.N. overtok B&W Diesel helt. Nielsens kone på [[Marselisborg slott]] var venninne med [[Margrethe II|dronning Margrethe]], og Nielsen hadde dermed tett personlige bånd til kongehuset mens han ble etterforsket for [[svindel]] med 146 millioner kr.<ref>[https://ekstrabladet.dk/underholdning/kongelige/danskekongelige/erhvervsmand-i-politiets-soegelys-holdt-hemmeligt-bryllup-hos-dronningen/5940580 Jan Körner: «Forretningsmann i politiets søkelys holdt hemmelig bryllup hos dronningen»,] ''[[Ekstra Bladet]]'' 6. februar 2016</ref> Dronning Margrethe feiret i 1980 [[bryllup]]et for det blakke brudeparet på [[Marselisborg slott]]. I 1981 flyttet Nielsen til [[London]] og etablerte seg for lånte penger. Han ble frikjent i [[straffesak]]en, der man gjenkjente et typisk trekk ved hans mange prosjekter, at eierforholdene er en floke av uoversiktlighet. Samtidig har han hele tiden levd på stor fot med [[privatfly]] og opphold på dyre hoteller, og det er avdekket at dette i høy grad har vært for andres penger.<ref>[https://nordjyske.dk/nyheder/en-rejse-paa-foerste-klasse-for-laante-penge/afe207dd-a9c4-42ae-ba86-180baf6baefe Lars Løcke: «Jan Bonde Nielsen: En reise på første klasse for lånte penger», 23. februar 2016, ''Nordjyske]</ref> Etter en ny rekonstruksjon stanset selskapet betalinger i 1995, og da en rekonstruksjonsplan brøt sammen, gikk det konkurs i 1996 etter flere års drift på sparebluss. Historien bak B&Ws storhet og fall hadde spor langt inn i dansk finansverden. [[Fil:Jerichausgade_03.JPG|thumb|Krysset med Jerichausgade og Küchlersgade i Humleby, [[arbeiderbolig]]er reist for verftsarbeiderne.]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon