Redigerer Bukefalos (avsnitt)

== Aleksander og Bukefalos ==
[[Fil:Statue of Alexander the Great riding Bucephalus and carrying a winged statue of Nike (square of Alexander the Great) in Pella city (6914818348).jpg|thumb|left|upright|Bukefalos og Aleksander som holder opp den bevingede statuett seiersgudinnen Nike. i den makedonske byen [[Pella]].]]
[[Fil:Seleucos I Bucephalos coin.jpg|thumb|Bukefalos på mynt preget av [[Selevkos I Nikator]].]]
Bukefalos ble Aleksanders favoritthest og fulgte ham i det ene slaget etter det andre. Den verdien som Aleksander plasserte på Bukefalos etterlignet hans helt og påståtte stamfar [[Akilles]] som uttalte at man må «... vite hvor høyt mine hester står over de andre. Himmelske er de av ætt, og [[Poseidon]] har skjenket dem begge fordum til [[Pelevs]], min far, og av ham har jeg fått dem begge som gave.»<ref>Homer (1980): ''Iliaden'', P. Østbyes oversettelse, sang 23, s. 395</ref>

[[Arrianos]] skrev, med Onesikritos som kilde (og som fulgte Aleksander på hans reiser), at Bukefalos døde tretti år gammel. Andre kilder har derimot oppgitt at det ikke var alderdom eller at den var utslitt, men dødelige skader i [[slaget ved Hydaspeselven]] i juni 326 f.Kr. da Aleksanders hær beseiret kong [[Poros av Pauravas|Poros]]. Aleksander grunnla deretter en by, [[Bukefalia]], som fikk etter hesten. Den lå på vestbredden av elven Hydaspes, i dag hetende [[Jhelum (elv)|Jhelumelven]].<ref>Winkes, Rolf (2000): «Boukephalas», ''Miscellanea Mediterranea (Archaeologia Transatlantica XVIII)'', Providence, s. 101–107.</ref> Den moderne pakistanske byen Jalalpur Sharif, utenfor Jhelum, er antatt å være hvor Bukefalos ble gravlagt.<ref>Gill, N.S.: [https://www.thoughtco.com/bucephalus-116812 «Bucephalus: The Horse of Alexander the Great»], ''ThoughtCo''</ref><ref name="pothos"/>

Legenden om Bukefalos vokste i takt med Aleksanders berømmelse, som begynte med den fiksjonen at de var født samtidig, en del senere versjoner av Aleksanderromansene synkroniserte også tidspunktet for når de begge døde.<ref>Anderson, Andrew Runni (1930): «Bucephalas and His Legend», ''The American Journal of Philology'' '''51''' (1), s. 1–21</ref> Paret fikk også smidd en form for kult hvor det var forventet at en erobrer skulle ha en særskilt favoritthest. [[Julius Cæsar]] hadde en, og det samme hadde den eksentriske keiser [[Caligula]] som gjorde stort oppstyr rundt sin hest [[Incitatus]], holdt fødselsdagsselskap for ham og red på ham mens han selv var kledd i en brystplate dekorert med avbildning av Aleksander, og bestemte at hesten skulle bli romersk konsul. Senere rytterstatuer av keisere var en forlengelse av det samme propagandaen.