Redigerer Brumunddal (avsnitt)

== Historie ==
[[File:2612 Brumundal Jernbanestasjon - no-nb digifoto 20150810 00110 bldsa PK26157.jpg|thumb|[[Brumunddal stasjon]] ble åpnet i [[1894]].{{Byline|type= Bildet er formodentlig fra før 1923.|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
[[Fil:16_D_4_Brumundal_-_no-nb_digifoto_20150811_00013_bldsa_PK26691.jpg|thumb|[[Flyfoto]] av Brumunddal på 1930-tallet.{{Byline|type=[[Postkort]]|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
Det var lenge en god del industri i Brumunddal. Gardsnavnene Nerkvern, Buttekvern, Øverkvern og Gåskvern vitner om lange tradisjoner for kverndrift på [[Furnes]]sida av [[Brumunda]], og mjøl herfra ble solgt til kopperverkene på [[Folldal]] og [[Røros]] på 1600- og 1700-tallet. På 1700-tallet ble det anlagt ei rekke sagbruk her, og i tillegg var det blant annet vadmelsstampe. Området hadde pottemakeri fra 1820-årene, veveri på Gåskvern fra 1859, og brenneri på Nerkvern fra 1861. På Nerkvern kom for øvrig Nederkværns bryggeri i 1852. Dette eksisterte fram til 1905, da [[Hamar bryggeri]] og Lillehammer bryggeri gikk sammen om å kjøpe opp bryggeriet, for så å legge de det ned etterpå. 

I årene 1886-1889 ble veien mellom [[Hamar]] og Brumunddal bygd ferdig. Det var imidlertid først etter åpningen i 1894 at Brumunddal vokste frem som [[tettsted]] etter at Ringsakerbanen (i dag [[Dovrebanen]]) åpnet fra [[Hamar]] til [[Tretten]] i 1894. I den påfølgende tiden vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble [[Huseby meieri]] stiftet i 1898. Brumunddal har askillig industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevare- og møbel- og næringsmiddelindustri, dessuten konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og -utstyr. To eksempel på dette er [[Globus Maskinfabrikk]], som ble etablert i 1911, og trelastbedriften [[Berger Langmoen A/S]], som ble Brumunddals største industribedrift og er en av Norges største trelastprodusenter. 

Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: [[Ringsaker]], [[Furnes]] og [[Nes (Ringsaker)|Nes]]. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at [[Ringsaker]] ble samlet til storkommune i 1964. 

=== «Slaget om Brumunddal» ===

Brumunddal på 1980- og -1990-tallet var det mye arbeidsledighet, spesielt blant ungdomsmiljø. Mellom 1700 og 2000 arbeidsplasser hadde forsvunnet løpe av få år. Det var mye frustrasjon blant innbyggere i Brumunddal. Mye av dette kan skyldes [[Bankkrisen i Norge 1987–1992]] arbeidsledighet, sky høyrente og finanskrise var med på å skape ingen fremtidsoptimiste. <ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/video/programmer/fakta/det-hvite-sinnet/sesong-1/det-hvite-sinnet-1-episode-2/1839506|tittel="Det hvite sinnet (1) - episode 2"|besøksdato=2023-06-13|forfattere=|dato=2022|verk=www.TV2.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2023-06-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230613033825/https://www.tv2.no/video/programmer/fakta/det-hvite-sinnet/sesong-1/det-hvite-sinnet-1-episode-2/1839506/|url-status=yes}}</ref>

Det hadde i lang tid vært en fremvoksende [[innvandring]]smotstand  i Brumunddal. Butikken 8-8, som var eid av en [[pakistansk]] innvandrer, ble angrepet med en sprengladning 9. februar 1988. Senere brant butikken ned etter at det ble kastet inn en [[brannbombe]] 30. april 1988. [[Politiinspektør]]en ved Hamar politikammer uttalte at «Det er ikke snakk om organisert [[rasisme]]. Jeg vil heller kalle det pøbelstreker». Ute på Mjøsisen ble det reist et kors som deretter ble satt i brann. Kommunen satte opp planker foran vinduer i hus hvor det bodde innvandrere, for å hindre steinkasting og tilgrising. En vietnamesisk familie som hadde bodd i Brumunddal siden 1979, fikk hyppig huset sitt vandalisert. Natt til 27. mars 1991 ble familiefaren banket opp utenfor hjemmet sitt.<ref>Wenche Buchardt (3. april 1991): Begeret fullt for trakkasert familie. ''[[Hamar Arbeiderblad]]'', side 3.</ref><ref name=":0" />

20. april 1991 publiserte ''[[Aftenposten]]'' en artikkel av [[Vetle Lid Larssen]]. Artikkelen hadde overskriften «Brumunddal – stedet Gud glemte?» og fortalte om de rasistiske hendelsene i byen årene i forveien. Artikkelen sendte sjokkbølger gjennom lokalsamfunnet. Det ble arrangert folkemøter, og aksjonsgruppa «Brumunddal på nye veier» ble etablert. Ringsaker kommune betalte 140 000 kroner for en helsides annonse i ''Aftenposten'', hvor de kalte artikkelen «En verbal svingskalle,», og fortsatte etter en faksimile av Larssens artikkel, «Men vi trengte den.»<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011012993605/repro-annonse-en-verbal-springskalle-brumunddalsslaget-hans-chr-medlien|tittel="Repro annonse, En verbal springskalle, Brumunddalsslaget, Hans Chr. Medlien. Se ""Ringsakboka VI"", 2006, Ola Alsvik, s. 360. "|besøksdato=2021-03-14|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no|arkiv-dato=2022-04-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220409065630/https://digitaltmuseum.no/011012993605/repro-annonse-en-verbal-springskalle-brumunddalsslaget-hans-chr-medlien|url-status=yes}}</ref>

31. august 1991 holdt den kjente innvandringsmotstanderen [[Arne Myrdal]] og tilhengerne hans fra [[Folkebevegelsen Mot Innvandring]] (FMI) et møte på torvet i Brumunddal.<ref>{{Kilde www|tittel = Vokste opp i det som ble stemplet som «rasist-bygda»: – Gjestene våre sov med hjelm|url = http://www.nrk.no/ho/xl/vokste-opp-i-det-som-ble-stemplet-som-_rasist-bygda__-_-gjestene-vare-sov-med-hjelm-1.12762464|verk = NRK|besøksdato = 2016-01-23|etternavn = NRK|dato = 2016-01-23}}</ref> Møtet endte med et gateslag der flere hundre [[blitzere]] og antirasister blant annet fra [[SOS Rasisme]] ble kjeppjaget av [[Boot Boys]], FMI-tilhengere og nøytrale brumunddøler. [[E6]] og [[Brumunddal stasjon]] ble sperret av i cirka en halv time, og politi med skjold og hjelmer måtte holde den rasende [[mobb]]en borte slik at de vel 100 blitzerne kunne plukkes opp av tre busser. En mobb var utstyr med stokker, jernstenger, kjetting, flasker med [[bensin]] og [[batterisyre]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.tk.no/1-113-1103593|tittel=Et mobbeoffers tøffe vitnesbyrd|besøksdato=2021-03-14|dato=2004-05-03|fornavn=Arve|etternavn=Hoem|språk=no|verk=Tidens Krav|sitat=– Der stod en gjeng på tjue stykker bevæpnet med slagvåpen. Far ble angrepet og slått helseløs. Først etter den hendelsen våknet folk i Brumunddal, forteller Phung Hang. {{!}} Rasisten Arne Myrdal nørte opp fremmedhatet i bygda. Men også antirasistene manet til kamp. Phung Hang fulgte det voldsomme slaget fra verandaen hvor hun bodde. {{!}} Neste gang Myrdal og hans meningsfeller var tilbake i Brumunddal, hadde hele 5.000 mennesker tatt turen dit. Ikke for å slåss eller diskutere, men ganske enkelt ta avstand for hans holdninger.}}</ref><ref>«Flere skadd i gateslag i Brumunddal». NTB tekst 01.09.1991</ref><ref>«Pøbelen herjet Brumunddal». Aftenposten Morgen 01.09.1991</ref><ref>{{Kilde www |url = https://www.nrk.no/video/brumunddal-dagen-derpaa_45519 |tittel = Brumunddal dagen derpå |besøksdato = 2020-07-02 |utgiver = NRK |dato = 1991-09-01 }}</ref>

Tusen personer møtte til folkemøte i Brumunddal 14 dager etter Brumunddalsslaget. «Brumunddal på nye veier» fikk sterk [[politisk]] og [[økonomisk]] støtte fra myndighetene. Da Myrdal kom tilbake for å holde et nytt møte 20. september, møtte 4&nbsp;000 mennesker opp og snudde ham ryggen.<ref name=":0" /><ref>[http://www.vorhaug.net/politikk/ist/is/intsos/serie1/is47/youngdemo1991.html Vorhaug.net – «En viktig seier &ndash; Demonstrasjonen mot Myrdal på Youngstorget 1991»] {{Wayback|url=http://www.vorhaug.net/politikk/ist/is/intsos/serie1/is47/youngdemo1991.html |date=20080905154039 }}</ref><ref>[Aftenpostens oversikt 3.2.2001 om vold begått mot innvandrere i Norge siden 1970-tallet]</ref><ref>{{Kilde www|url=http://old.glomdalsmuseet.no/html/flerkultur/referater/Det%20globale%20i%20det%20lokale.pdf|tittel=Det globale i det lokale -  håndbok basert på erfaringer fra Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter i Hedmark|besøksdato=2021-03-15|forfattere=Hedmark fylkeskommune|dato=2006|sitat=Hendelsene i Brumunddalen: å snu en dårlig ting til en god ting|url-status=yes}}</ref><ref>[Carlson, Yngve Carlsson; Bjørgo, Tore; Håland, Thomas; (NIBR Pluss-serie 2001/4)]</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Generalisert hat - polariserte fellesskap : om konflikter mellom ungdomsmiljøer i en norsk by|publikasjon=NIBRs pluss-serie|url=https://www.nupi.no/en/Publications/CRIStin-Pub/Generalisert-hat-polariserte-fellesskap-om-konflikter-mellom-ungdomsmiljoeer-i-en-norsk-by|dato=2011-11-10|forfattere=Tore Bjørgo, Yngve Carlsson, Thomas Haaland|via=CRIStin-Pub|utgiver=NUPI}}</ref> 

Fra 1992 til 1994 var Aksjonsplan Brumunddal<ref>{{Kilde www|url=https://www.sintefbok.no/book/index/374/aksjonsplan_brumunddal|tittel="Aksjonsplan Brumunddal"|besøksdato=2021-03-14|forfattere=Anne Sæterdal|dato=1993|verk=www.sintefbok.no|forlag=SINTEF Bokhandel|sitat=ISBN: 82-536-0429-7}}</ref> retningsgivende for arbeid mot mobbing, diskriminering og rasisme i skolene i Brumunddal kommune. Brumunddal klarte med prosjektet «Brumunddal på nye veier» gjennom hardt arbeid å kvitte seg med rasiststempelet og i stedet bli et godt forbilde for andre tettsteder med samme problemer.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=Yg5RMwEACAAJ&dq=bibliogroup:%22NIBR+rapport:+Norsk+Institutt+for+By-+og+Regionforskning%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiSmP3g97DvAhWhmIsKHd31BFwQ6AEwAXoECAQQAQ|tittel=Hva har skjedd i Brumunddal?: bygdesamsamfunnet i møte med de fremmede og seg selv|etternavn=Eidheim|fornavn=Frøydis|dato=1993|utgiver=Norsk institutt for by- och regionsforskning|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Aksjonsplan_Brumunddal_ga_den_resultater.html?id=4Wo8MwEACAAJ&redir_esc=y|tittel=Aksjonsplan Brumunddal - ga den resultater?: bekjempelse av fremmedfiendtlig vold og trakassering i lokalsamfunnet|etternavn=Carlsson|fornavn=Yngve|dato=1995|utgiver=Norsk institutt for by- og regionsforskning|språk=no}}</ref>