Redigerer Brigitte Mohnhaupt (avsnitt)

== Aktivitet i RAF ==

I løpet av 1971 sluttet hun seg til RAF og deltok bl.a. i å skaffe våpen og logistikk. Den 9. juni 1972 ble hun arrestert i Berlin og dømt til fire års og åtte måneders fengsel for deltagelse i en kriminell organisasjon, legemsbeskadigelse og ulovlig våpenbesittelse. På grunn av et angrep på en fengselsbetjent fikk hun en tilleggsstraff på to måneders fengsel, og måtte sone straffen i sin helhet. De siste månedene av straffen sonet hun i høysikkerhetsavdelingen i [[Stammheim-fengselet]] sammen med medlemmer av den første RAF-generasjonen. Medlemmene av «den første generasjonen» skal ha instruert henne til å organisere RAF på nytt etter løslatelsen.

En melding som [[Gudrun Ensslin]] forsøkte å få smuglet ut av fengselet i [[1973]], og som oppgir dekknavnene på de viktigste RAF-fangene, kan tyde på at Mohnhaupt allerede tilhørte den utvidede kjernen i «den første generasjonen».<ref>http://www.bundesarchiv.de/aktuelles/aus_dem_archiv/galerie/00166/index.html?index=0&id=0&nr=1# {{Wayback|url=http://www.bundesarchiv.de/aktuelles/aus_dem_archiv/galerie/00166/index.html?index=0&id=0&nr=1 |date=20080504210343 }}</ref>

Antagelsen blir styrket av Mohnhaupts opptreden [[22. juli]] [[1976]] da hun vitnet under rettssaken mot [[Andreas Baader]], Gudrun Ensslin og [[Jan-Carl Raspe]]. Hun erklærte da at hun bare ville svare på spørsmål fra RAF-medlemmenes egne advokater, fordi «for forholdet mellom oss og domstolen, justisvesenet, riksadvokaten, er det presise begrepet 'krig'». Hun rettferdiggjorde samtidig angrepene på amerikanske installasjoner i mai 1972 og drapene på fire amerikanske soldater, og begrunnet det med at Vest-Tyskland var en «amerikansk koloni» og «undersentrum for den amerikanske imperialismen».<ref>Pieter Bakker Schut: Stammheim</ref>

Etter at hun ble løslatt [[6. februar]] [[1977]] tok hun kontakt med andre RAF-medlemmer, bl.a. [[Christian Klar]], og inntok en lederrolle blant den andre RAF-generasjonen. Hun deltok i planlegningen av en aksjon kalt «Offensive 77», som hadde som mål å presse myndighetene til å løslate de fengslede RAF-medlemmene fra «den første generasjonen». [[7. april]] [[1977]] deltok Mohnhaupt i attentatet mot riksadvokat [[Siegfried Buback]] og [[30. juli]] samme år i drapet på banksjefen [[Jürgen Ponto]] i [[Taunus]]. Hvem av RAF-medlemmene som avfyrte de dødelige skuddene er ikke oppklart. Disse attentatene markerte begynnelsen på «[[den tyske høsten]]». Mohnhaupt spilte en ledende rolle i bortføringen og drapet på arbeidsgiver- og industripresident [[Hanns-Martin Schleyer]].

Den 11. mai 1978 ble hun arrestert i Jugoslavia sammen med [[Sieglinde Hofmann]], [[Rolf Klemens Wagner]] og [[Peter-Jürgen Boock]]. Jugoslavia krevde at Vest-Tyskland utleverte åtte eksilkroater til kommunistregimet i bytte mot terroristene, men dette avviste den tyske regjeringen. Som hevn ble terroristene løslatt av jugoslaviske myndigheter den 17. november samme år.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Peter Wivel
  | utgivelsesår= 2007
  | tittel= Baader Meinhof : 30 år med tysk terror  
  | utgivelsessted=Danmark
  | forlag=Politikens forlag
  | side=240
  | isbn=978-87-567-8477-1
  | språk=Dansk
 }}</ref> 15. september 1981 deltok Mohnhaupt i et attentat på den amerikanske generalen [[Frederick Kroesen]], som ble alvorlig skadet.