Redigerer Bregner (avsnitt)

== Bregnenes formering ==
Som andre [[karsporeplanter]] har bregnene [[generasjonsveksling]], hvor den dominerende generasjonen er den ukjønnete fasen ([[sporofytt]]fasen). Sporofytten er fagbetegnelsen på den store, sterile og dominerende fase-organismen, det vi kjenner som «selve» bregnen. Den andre, kjønnete generasjonen utgjøres av fasen som [[gametofytt]] med et enkelt sett [[kromosom]]er, og den er som regel en selvstendig og frittlevende struktur eller organisme ([[protallium]]) utenfor [[Spore (formering)|sporen]]. Protalliet, som er den vevsinnpakningen som utgjør gametofytt-fasen, er ofte hjerteformet og blek gjennomsiktig eller lysegrønn.

I de fleste bregner skjer altså utviklingen av den kjønnete gematofytten i stor grad utenfor sporen som lagde den, såkalt [[eksospori]]. Unntaket er ordenen av akvatiske flytebregner ''([[Salviniales]])'', som utover den vanlige danningen av tokjønnede [[gametofytt]]er ([[heterospori]]) gjør dette i en uvanlig kombinasjon med gametofyttvekst inne i sporene ([[endospori]]). Hos oss er [[trådbregne]] en art med slik formering. Slik likner flytebregnene i sin formering mer på [[frøplanter]] enn på de andre bregnene. Hos disse flytebregnene er da den ukjønnete sporofyttgenerasjonen den eneste selvstendige, frittlevende generasjonen, mens gametofytt-fasen gjennomgås i sin helhet inne i sporofyttens sporer.<ref>Johannes Lid og Dagny Tande Lid, Reidar Evjen (red.), Norsk Flora, 7. utgåva, Det norske Samlaget, Oslo 2005, side 101.</ref>