Redigerer Brødremenigheten (avsnitt)

== Norge ==
[[Vekkelse]]n kom fra Danmark til Norge i [[1730-årene]].<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061108030|tittel=Kortere avhandlinger om Brødremenigheten i Norge|forfatter=Øverland, Per (1930-)|forlag=P. Øverland|utgivelsessted=Trondheim|side=57|utgivelsesår=1987}}</ref> Blant annet var det fra siste halvdel av 1700-tallet blitt stiftet menigheter i [[Skien]] og på [[Bragernes]], med mange velstående og innflytelsesrike medlemmer. I [[Christiania]] var [[Niels Johannes Holm]] menighetens forstander fra [[1820]] til [[1834]]. Johan Heinrich Møhne overtok som menighetsforstander etter Holm. I Christiania holdt menigheten til i [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]] 15. 

På [[Lista]] spilte bevegelsen en viktig rolle, og hadde fremdeles i 1828 innpå 200 medlemmer i [[Vanse]] og [[Lister og Mandal prosti|de nærmeste sognene]]. Vekkelsen i Vanse i perioden 1770–1800 er blitt beskrevet av [[Daniel Tharp]] som «maaske... den største aandelige Bevægelse i Norge siden Reformationen».<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Brødremenigheden i Norge|etternavn=Thrap|fornavn=Daniel|utgiver=Jacob Dybwad|år=1908|utgivelsessted=Christiania|side=52}}</ref> Sentrale skikkelser i bevegelsen på Lista var [[Søren Bugge]], [[Peder Olivarius Bugge]] og [[Hans Peter Bau]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Brødremenigheden i Norge|etternavn=Thrap|fornavn=Daniel|utgiver=Jacob Dybwad|år=1908|utgivelsessted=Christiania|side=42-43}}</ref> Etter at Hans Peter Bau sluttet som forstander for Brødremenigheten på Lista i 1830, falt menighetslemmene der gradvis fra inntil menigheten på Lista ikke fantes lenger.<ref name=":0" />

Brødremenigheten etablerte seg i [[Stavanger]] på 1820-tallet. [[Søren Daniel Schiøtz]] (1796–1863) var en sentral person innen denne bevegelsen.

I [[Trondheim]] etablerte herrnhuterne seg i 1830-årene. Menigheten hadde da tilhold blant en liten gruppe kvinner i bydelen [[Sanden (Trondheim)|Sanden]]. Etter hvert ble det en sterk konsentrasjon av mennesker tilhørende menigheten på [[Bakklandet]], spesielt i det som etter hvert ble kalt Kristianfeldts gate, oppkalt etter menighetens by i Danmark.<ref>{{Kilde bok|tittel=Trondheim tar form|etternavn=Håpnes|fornavn=Roy Åge|utgiver=EiendomsMegler 1|år=2003|isbn=82-996-6830-1|utgivelsessted=Trondheim|side=131|kapittel=Bakklandet}}</ref>

Etter hvert mistet Brødremenigheten oppslutningen i Norge, og omkring 1890 fantes det ikke lengre norske herrnhutermenigheter.