Redigerer Bondeska palatset (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Suecia_1-041_;_Bondeska_palatset_1668.jpg|miniatyr|Bondeska palasset i 1668, perspektiv mot nord, fra før brannen i 1710.<br>
Fra [[Suecia antiqua et hodierna]].]]
[[Fil:Magistratens_sessionssal.jpg|venstre|miniatyr|''Magistratens'' møterom, 1896.]]
[[Fil:Bondeska_platset_planritning_bottenvåning_1897.jpg|miniatyr|Plantegning første etasje, 1897]]
Palassets grunnplan har form som en "'''H'''". De to fløyene mot sør og [[Myntgatan]] flankerer en entrégård. Mellom de to fløyene mot nord og [[Vasabron]] ligger det en liten [[Barokken|barokkhage]]. Hovedbygningen hadde opprinnelig et høyt kobberkledt tak med bratt takvinkel og hjørnepaviljoner med kupler. Denne takkonstruksjonen ble ødelagt i en brann i 1710. De nordre fløyene har fortsatt sine opprinnelige [[Kuppel|kupler]].

Familien Bondes skrantende økonomi gjorde det snart nødvendig å leie ut og til slutt selge palasset. I noen år rommet bygningen [[Svea hovrätt]] og [[Kungliga biblioteket]], som hadde blitt husløse etter slottsbrannen i 1697. Merkelig nok var det Gustav Bondes enke eller hans sønn, Carl Bonde, som til tross for at familiens økonomi ikke var god, bygde det mindre ''Bondeska huset'' i Mars-kvartalet, like øst for det store palasset. Gustav Bonde kjøpte i sin tid den tilstøtende tomten fra svogeren ''kammarrådet'' Konrad Falkenbergs dødsbo i 1662. Her lagret han materialer, og hadde planer om å bygge en stall. Forskningen har hittil antatt at det var Falkenberg som i 1650 bygget et hus som ble revet i 1930. I skjøtet fra 1662 er det imidlertid bare inkludert materialer for et aldri fullført steinhus.<ref>H. Sundberg. ''Stadens rätt till kvartern Mars, Nemesis och Vulcanus'', Sthlm 1925, side 3 ff.</ref>

Da Falkenberg kjøpte tomten fra byen, ble det  gjort på den betingelse at han skulle bygge i stein. Huset som var ganske lite, 15 x 15 meter, var ifølge Sueciabildet av Ulrika Eleonoras triumfbue mindre enn nabohuset, det ''Olivebladska palatset''. Det lille Bondeska huset ser ut til å ha blitt bygget en gang i løpet av 1660- eller 1670-tallet og hadde pilastere med kvaderimitasjon som det store bypalasset, og kuppelformet [[mansardtak]]. Her ser det ut til at man har vært inspirert av nabohuset i øst. Muligens var huset ikke arkitekt-tegnet, men trolig bygget av en tegnekyndig byggmester.

I 1730 ble Bonde-slektens eiendommer i kvartalene Nemesis og Mars kjøpt av [[Stockholm kommune|Stockholm by]], og de overtok i 200 år framover den gamle [[Rådstugan (Stockholm)|Rådstugans]] funksjon som Stockholms [[rådhus]]. Etter nok en stor brann i 1753 fikk palasset det utseendet det hovedsakelig fortsatt har.

Tegningene til ombyggingen ble gjort av daværende ''stadsarkitekt'' i Stockholm, [[Johan Eberhard Carlberg]]. Først da ble de søndre fløyene bygd. Innvendig har det vært store endringer. Det som er bevart fra palasset første tid er fremfor alt hvelv i kjelleren, visse dører og tak i entréetasjen og ''riksskattmästarens skrivrum'' med et rikt dekorert malt [[stukkatur]]tak.

Rådhusvirksomheten flyttet i 1915 til det nybygde [[Stockholms rådhus]]. [[Stockholms handelskammare]] hadde sitt kontor i den sørvestre fløyen i årene 1917 til 1922. Da eiendommen på 1940-tallet kom i statens eie, ble den restaurert og satt i stand for [[Högsta domstolen (Sverige)|Högsta domstolen]] regning etter tegninger av professor [[Ivar Tengbom]]. Målet var ikke å tilbakeføre palasset til sin opprinnelige tilstand, men å lage verdige lokaler tilpasset domstolens behov. Det faste interiøret, og noen av lysarmaturene ble spesialtegnet av Tengbom. De fleste kunstverkene kommer fra [[Nasjonalmuséet i Stockholm]]. Noen kunstgjenstander tilhører ''Kungliga Husgerådskammaren''.