Redigerer
Boeing 737
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Modeller == 737-modellene kan deles inn i tre generasjoner, fordelt på ni hovedtyper. De "Originale" modellene er 737-100, 737-200/-200 Advanced. "Classic"-generasjonen er 737-300, 737-400 og 737-500. "Next Generation"-generasjonen er 737-600, 737-700/-700ER, 737-800 og 737-900/-900ER. I tillegg til disse ni modellene, finnes det enkelte andre modeller, som T-43, en modifisert Boeing 737-200 som blir brukt av det amerikanske forsvaret. === Første generasjon === Denne kjennetegnes ved [[Pratt & Whitney JT8D]] [[turbofan]]motorer. 737-100 ble produsert mellom 1967 og 1969, og 737-200 fra 1967 frem til 1988. ==== 737-100 ==== Dette var den første varianten av 737-serien som [[Boeing]] leverte. Det ble bygd 30 737-100, og den første flyturen fant sted [[9. april]] [[1967]]. Opprinnelig ble det valgt å bruke [[Pratt & Whitney]] motorer av typen JT8D-1 som hadde en skyvekraft på 14,000 pund, men da forhandlingene med [[Lufthansa]] var ferdige, ble det bestemt at det skulle benytter JT8D-7 motorer i stedet. Fordelen med JT8D-7 motorene var at de utviklet høyere skyvekraft ved høyere omgivelsestemperatur enn JT8D-1. Den første flyet ble levert [[28. november]] [[1967]] til Lufthansa og det siste flyet ble levert [[2. november]] [[1969]]. Det ble bare bygget 30 Boeing 737-100 fly, hvorav 29 av disse ble levert til flyselskaper; 22 til [[Lufthansa]], 5 til [[Malaysia Airlines]] og 2 til [[Avianca]]. Boeings prototype av flyet, ble etter hvert brukt av [[NASA]] og ble pensjonert over 30 år etter sin første tur. Flyet er i dag utstilt på [[Museum of Flight]] i Seattle.<ref name="Shaw p8">{{Kilde bok|tittel=Boeing 737-300 to 800|etternavn=Shaw|fornavn=Robbie|utgiver=MBI Publishing Company|år=1999|sted=St. Paul, Minnesota, USA|isbn=978-0-7603-0699-4|side=8}}</ref> Den aller siste 737-100 ble pensjonert i 2005 og hadde da fløyet for [[Aero Continente]] i Peru under registreringen OB-1745. ==== 737-200 ==== 737-200 var en versjon med forlenget skrog, som også hadde tillatelse til å lande på rullebaner med grus-underlag. Til dette måtte flyet være utstyrt med "gravel kit" som skulle hindre skader (FOD) i motorene og på skroget. Denne første gang [[8. august]] 1967 og de første flyene ble levert til [[United Airlines]] i desember samme år. I alt 1 114 737-200 ble bygget før produksjonen stanset i [[1988]], inkludert 104 '''737-200C''' konvertible passasjer-/transportfly og 19 '''T-43'''. 737-200 levert til bl.a [[Braathens]] og [[Busy Bee]] i [[Norge]]. I dag er det ingen nordiske flyselskaper som lenger benytter første generasjons 737. To militære varianter av 737-200 ble utviklet, '''[[Boeing T-43|T-43]]''' som er et treningsfly for navigatører levert til [[United States Air Force]], og '''737-200 Surveiller''', som er et maritimt rekognoseringsfly utstyrt med to 4,87 m lange bladantenner levert til [[Indonesia]]s flyvåpen. ==== Spesifikasjoner -100/-200 ==== [[Fil:Aerolíneas Argentinas B737-200 (G-BKYM) undergoing periodical maintenance.jpg|right|thumb|<div style="text-align:center">Boeing 737-200</div>]] [[Fil:Boeing.t43.ground.fairford.arp.jpg|right|thumb|<div style="text-align:center">Boeing CT-43</div>]] [[Fil:Boeing 737 cockpit.jpg|right|thumb|<div style="text-align:center">Førerkabinen i en 737-200</div>]] {| class="wikitable" ! ! 737-100 ! 737-200 |- ! Dimensjoner ! ! |- | Vingespenn | 28,35 m | 28,35 m |- | Vingeareal | 91,10 m² | 91,10 m² |- | Lengde | 28,67 m | 30,53 m |- | Høyde | 11,29 m | 11,29 m |- ! Vekt ! ! |- | Nettovekt | 25 878 kg | 27 448 kg |- | Maksimal startvekt | 49 940 kg | 52 390 kg |- ! Ytelser ! ! |- | Topphastighet | 943 km/t | 943 km/t |- | Marsjhastighet | 852 km/t | 796 km/t |- | Rekkevidde | 2 855 km (1540 Nautiske mil) | 4 260 km (2300 Nautiske mil) |- ! Annet ! ! |- | Motorer | 2× Pratt & Whitney JT8D-7 [[turbofan]]motorer (62,3 kN) | 2× Pratt & Whitney JT8D-9A [[turbofan]]motorer (64,5 kN) / JT8D-15 (68,9 kN) / JT8D-17 (71,2 kN) / JT8D-17R (77,4 kN) |- | Passasjerkapasitet | 100 (standard) | 115 (standard) / 130 (maksimal) |} === Boeing 737 Classics === Produsert i perioden 1983-1997. Disse variantene hadde nye [[CFM56-3]] -turbofanmotorer i stedet for de lange og tynne [[Pratt & Whitney]] [[JT8D]] motorene til de tidligere utgavene. I tillegg ble førerkabinen oppgradert med blant annet Flight Management System (FMS). En rekke analoge instrumenter ble byttet ut med mer moderne CTR displays. ==== Boeing 737-300 ==== [[Fil:Boeing 737-31S, Norwegian Air Shuttle JP6801217.jpg|miniatyr|Boeing 737-300 fra Norwegian, legg merke til at denne har ettermonterte Winglets. 737-300 med winglets er også kjent som 737-300SP (special performance)]] Basisutgaven. Typen er noe lengre enn -200 serien. Denne varianten ble brukt av [[Norwegian Air Shuttle|Norwegians]] flåte fra 2002 til 2015, og utgjorde en periode hoveddelen av flåten. På det høyeste hadde [[Norwegian]] 29 fly av denne varianten, mens [[SAS]] aldri benyttet denne varianten. ==== Boeing 737-400 ==== Er en forlenget utgave av 737-300. Først fløyet i 1988. Motorene hadde diverse problemer da Fan'en (Viften) noen ganger ble skadet pga. vibrasjoner. Den alvorligste inntraff i 1989 da motoren på et [[British Midland]] fly havarerte og pilotene ved en feiltagelse slo av den gode motoren. Resultatet var 47 omkomne. Flytypen ble satt på bakken for å få motorene utbedret. [[Braathens]] kjøpte inn flere 737-400 maskiner, som SAS tok over da de kjøpte opp [[Braathens]]. Ingen brukes nå lengre av SAS. ==== Boeing 737-500 ==== Er kortere enn 737-300 med en kapasitet omtrent lik den på -200 serien. Det første -500 flyet fløy 30. juni 1989. Braathens var blant de første kundene av denne varianten, også disse ble tatt over av SAS, men er ikke lenger i bruk. [[Fil:SAS Scandinavian Airlines B737-683 (LN-RPA) at London Heathrow Airport.jpg|right|thumb|SAS var første kunde av Boeing 737-600]] === Boeing 737 NG (Next Generation) === Produsert i perioden 1997– Flyet gjennomgikk en totaloverhaling der stort sett bare det ytre skallet er likt forrige modell. Blant annet ble vingene større noe som tillot høyere marsjhøyder, høyere cruisehastigheter, lavere drivstoff-forbruk og større drivstoffkapasitet. Hele førerkabinen ble redesignet til ren "glasscockpit", der alle tradisjonelle instrumenter blir erstattet av 6 store MFD'er (Multi Function Displays) som kan vise forskjellige eller kombinasjoner av parametre, og også fungerer som backup for hverandre. Disse variantene er utstyrt med [[CFM56-7]]-motorer. ([[SAS]] bestilte også en mer avansert utgave, [http://www.b737.org.uk/powerplant.htm CFM56-7BE] ("Evolution") som skulle være mer miljøvennlig med 40 % lavere NOx utslipp enn standardvarianten, men hadde en del vibrasjonsproblemer på lavt turtall) ==== Boeing 737-600 ==== Minste variant og samme størrelse som Boeing 737-200 og -500. Den ble satt i tjeneste i 1998. [[SAS]] var første kunde av denne varianten, og hadde frem til 30. november 2019 28 fly i flåten. SAS' siste tur med en [[Boeing]] 737-600-maskin ble markert med en helt spesiell tur fra ARN via CPH til OSL. <ref>{{Kilde www|url=https://finalcall.travel/no/sas-avsluttet-i-dag-aeraen-til-boeing-737-600-med-en-helt-spesiell-flight/|tittel=SAS avsluttet i dag æraen til Boeing 737-600 med en helt spesiell flight - FinalCall.travel Norge|besøksdato=2019-12-25|fornavn=Erling|etternavn=Stausl|språk=nb-NO}}</ref>. På grunn av sin korte og butte kropp, blir denne versjonen omtalt som ''smågrisen'' i det norske luftfartsmiljøet. Frem til kjøpet av 737, brukte SAS MD-80 og DC-9 i ulike varianter på kortrutenettet. Disse var lange og slanke i skrogformen, og 737 (spesielt 737-600) fremstod som liten, kortbent og tjukk ved siden av. Selv den korteste varianten av MD (MD-87) var noen cm lengre enn den lengste 737'en (737-800). Begrepet oppstod gjennom en karikatur av en 737 fremstilt som en gris, i fagforeningsbladet til den norske pilotforeningen i SAS. Kallenavnet spredte seg som ild i tørt gress. Som eksempel brukte danske flygeledere navnet etter relativt kort tid. En MD-80 fra SAS som ble tildelt ny gate etter landing i CPH, fikk av flygelederen beskjed om ny gate "between the four company piglets" (fire 737-600 som stod parkert parvis ved pir C i København). Salg av -600 serien var imidlertid ganske laber, og siste -600 modell ble levert i 2006, og siden 2012 har den ikke vært tilgjengelig for bestilling. Det er ikke planlagt noen -600 erstatter i den kommende 737MAX generasjonen. ==== Boeing 737-700 ==== Samme størrelse som Boeing 737-300. Kjøpt både av SAS og Braathens. [[SAS]] har i dag 24 (pr april 2013) fly av denne varianten. [[Fil:Easyjet B737.jpg|right|thumb|Boeing 737-700 fra [[Easyjet]] i [[Amsterdam]]]] ==== Boeing 737-700ER ==== Basert på 737-700, men med lengre rekkevidde (ER= "extended range"/ forlenget rekkevidde). Er inspirert av Boeing Business Jet (BBJ) og har en rekkevidde på opptil 10 200km. ==== Boeing 737-800 ==== [[Fil:Boeing 737-8JP, Norwegian Air Shuttle JP7191391.jpg|miniatyr|Boeing 737-800 med [[winglets]] fra [[Norwegian Air Shuttle|Norwegian]], som er selskapets standardfly.]] [[Fil:Continental737.JPG|right|thumb|Boeing 737-800 fra [[Continental Airlines]]]] En forlenget utgave, som erstatter Boeing 737-400, ble fløyet første gang i juli 1997, og har plass til 189 passasjerer. [[SAS]] hadde per juli 2021 24 Boeing 737-800 i flåten, mens [[Norwegian]] hadde 51 per september samme år.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/lVQr2y|tittel=Flyr setter inn seks Boeing Max neste år: – Kommer til å være uproblematisk|besøksdato=2021-11-15|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> [[Ryanair]] er det selskapet i Europa som har flest Boeing 737-800 i flåten sin i dag{{når}} med 425 stk. === Boeing 737-900 === Videre forlenget. Først fløyet august 2000. Maksimal kapasitet på -900 serien er imidlertid ikke høyere enn på -800 serien på grunn av krav til nødutganger. Ingen nordiske flyselskaper har denne varianten i sin flåte. [[KLM]] (Nederland) flyr denne typen til norske destinasjoner fra tid til annen. 737-900 ble tatt ut av produksjon kort etter at -900ER kom på markedet, da det viste seg at denne modellen var langt mer populær. === Boeing 737-900ER === 737-900ER ("Extended range") er en oppgradert versjon av 737-900 med lengre rekkevidde (som navnet tilsier). Første leveranse var til Lion Air (Jakarta, Indonesia) i 2007. Modellen har samme lengde som Boeing 737-900, men den har ekstra nødutganger og ekstra drivstofftanker samt winglets som standardutstyr, som tillater en kapasitet på opptil 220 passasjerer, og en rekkevidde på 3 265 nautiske mil (fullastet). Ingen nordiske flyselskaper har denne varianten i sin flåte. Lion Air er klart største kunde. [[United]] (USA) samt noen europeiske charter-selskaper er blant operatørene av denne. [[File:Lion Air B737-9GP(ER) (PK-LFI) at Sultan Hasanuddin International Airport.jpg|thumb| Lion Air, Boeing 737-900ER]] === Boeing 737 BBJ (Boeing Business Jet) === Boeing 737-BBJ er et stort «executive jet» eller «privatfly», versjon med tre ganger så stor kabinplass som de vanligste forretningsfly og innredning tilpasset den enkelte eier med prislapp på fra om lag 350 mill. NOK og oppover. [[Kjell Inge Røkke]] var én av 83 eiere (leasingavtale) av et slikt fly frem til hans [[BBJ]] ble videresolgt i november [[2003]]. Hans versjon hadde det selvironiske navnet «Rebel's Tool». === Militære versjoner === Det har blitt utviklet en rekke militære versjoner av alle tre generasjoner Boeing 737. En av disse er en modell som er tenkt brukt til maritim overvåking og ubåtangrep, kalt [[Boeing P-8 Poseidon]], basert på 737-800ERX. Denne kom i bruk fra 2013. === Boeing 737 MAX 200/7/8/9 === {{Hovedartikkel|Boeing 737 MAX}} Den nyeste varianten av 737 med første levering 2017 til blant annet Norwegian. Modellene er basert på Boeing 737-700/800/900ER, men med nye CFM International LEAP-1B motorer, fly-by-wire kontrollerte spoilere og forlenget nesehjul. 737 MAX vil levere store besparelser på drivstoff som flyselskapene krever for fremtiden. Drevet av CFM internasjonale LEAP-1B motorer, reduserer 737 MAX drivstofforbruket og CO2-utslipp med 14 prosent over dagens mest drivstoffeffektive én-gang fly. 737 MAX har allerede sikret rundt 2300 ordrer inkludert Norwegians ordre på 100 737 MAX 8.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon