Redigerer Bobil (avsnitt)

== Bobiler bygd i Norge ==
[[Fil:Ford Thames bobil.jpg|miniatyr|Ford Thames bobil]]
Den første bobilen som var bygd i Norge, var bygd av Dreier Bjørkmo i året 1969/70, i Trondheim, men det var bare for eget bruk. Siden det ikke var noen kategori "Bobil / Campingbil", ble denne registrert som  Personbil, og var bygd på chassis av en Ford Thames. Selvbygde bobiler var ikke uvanlig, som oftest bare gikk ut på å innrede eksisterende varebiler. Farner på Bryn som startet sitt firma ''Trufa'' i 1981 sammen med sin venn Dag Johansen tok fordel av et smutthull i importavgiftene ettersom biler uten innredning kan importeres til Norge på et lavere avgiftsnivå. Dermed kunne produksjonen fortsette fram til 2001, da det ble innført et avgiftssystem som innbar at innførselsavgiften erstattes med registreringsavgift. Dette fordyret produksjonsutgiftene for Farner, som opplevd at markedet for små campingbiler svikter til fordel for større bobiler.<ref>Svardal, s. 199-200</ref> Dermed måtte han legge ned produksjonen i 2003, da hadde han campinginnredet over tretti varebiler, for det meste fra [[Volkswagen]].<ref>Svardal, s. 201</ref>

Bare omlagt 64 bobiler var bygd i Norge.<ref>Svardal, s. 208</ref> Disse fordeles hos firmaene Rose Mobil eide av [[Arve Opsahl]] og [[Bjølseth Caravan]], men bare førstnevnt hadde større serieproduksjon ved å ha bygd 58 bobiler, av disse var 19 solgt i Norge, 36 i Sverige og 3 i Finland. Rose Mobil som startet i 1987, var basert i Røros Industrier, noe som logoen, en rose, gav inntrykk av ettersom navnet spilte på «Rø-ros» etter byen [[Røros]]. Opsahl hadde startet produksjonen fordi myndighetene hadde fordoblet motoravgiften på bobil fra 18 til 36 % i høsten 1986. Etter de første fire prototyper ble produksjonen konsentrert omkring varebilmerkene [[Fiat Ducato]] og [[Citroen C25]]. Fram til mars 1988 hadde det nye firmaet en god begynnelse, men så begynte finanskrisen med boligkrakk og bankkrise. Det var først i 1992 det bedret seg. Rose Mobil måtte nedlegges til fordel for boenhetsproduksjon for svenske Cabby Caravan da [[Distriktenes Utbyggingsfond]] uteble med sine løfter om finansiell assistanse.<ref>Svardal, s. 202-206</ref>

Ifølge Opsahl hadde Røros Industrier produserte 30 til 35 boenheter fram til 1996, som så kjøres til Arve Opsahl AS i Trondheim hvor disse monteres på chassiser fra Fiat, Citroen, Peugeot, Iveco (Daily), Ford (E350) og Chevrolet (Van). Salget ble stoppet da staten endret reglene for motorvognavgift ved å flytte til egenvekt, volum og motoreffekt istedenfor bare verdi. Det ble dermed for dyrt, og Opsahl gikk over til import av ferdigbygde bobiler.<ref>Svardal, s. 206</ref> 

Bjølseth som huskes som en campingvognprodusent etter nedleggelsen i 2006, hadde et eventyr med bobil i 1985 til 1992 hvor man to ganger prøvd å utvikle bobiler ved å kombinere sammen et utvalgt chassis med en boenhet basert på en campingvogn. Den første gangen var da Odd Egil Engebretsen som bedriftsleder valgt Mercedes-Benz 309 som chassis for boenheten, den første ble registrert og solgt i mai 1986. Bare 3 bobiler var bygd før salget stoppet opp. Et annet forsøk kom i 1992 da Engebretsen begynte å bygge bobiler igjen, men på nytt ble salget avbrutt etter bare 3 bobiler var bygd. Myndighetene hindret produksjonen ved å skjerpe avgasskravene, slik at Engebretsen som måtte berge firmaet gjennom finanskrisens etterdønningene, gav opp.<ref>Svardal, s. 208</ref>