Redigerer Blomsterplanter (avsnitt)

=== Stengel ===
Stenglene hos blomsterplantene har som andre [[karplanter]] ledningsvev bestående av [[vedvev]] som i hovedsak transporterer vann og [[plantenæring|mineraler]] og [[silvev]] som transporterer [[fotosyntese|fotosynteseprodukter]] og [[plantehormoner|hormoner]] med mer. Vedvevet hos blomsterplantene består av både [[vedvev|trakeider]] og [[vedvev|vedrør]]. Sistnevnte er en evolusjonær nyvinning som kun finnes [[Gnetopsida|gnetofyttene]] hos alle blomsterplanter unntatt slekta [[Amborella]]. Ledningsvevet er samlet i ledningsstrenger som hos de tradisjonelle [[tofrøbladete]] er fordelt i en konsentrisk ring, og hos de [[enfrøbladete]] er de spredt ganske jevnt utover stengelens tverrsnitt. Hos tofrøbladete (som hos nakenfrøete) finnes det vekstsoner ([[kambium|vaskulært kambium]]) mellom vedvevet og silvevet som gir opphav til sekundær tjukkelsesvekst, dvs at stengelen øker i tjukkelse etter som planten vokser. Det er dette forholdet som gir opphav til [[årring|årringer]] fordi vedvevet som dannes mot slutten av vekstsesongen har tynnere og mer tykkvegga elementer (høstved) enn de som dannes om våren (vårved). Hos enfrøbladete er det ingen sekundær tjukkelsesvekst, men noen arter kan allikevel ha ganske tjukke stammer på grunn av primær tjukkelsesvekst (eks. [[palmer]]).