Redigerer Blodbryllupet i Nidaros (avsnitt)

==Krigen==
Høsten 1204 var baglerne i bevegelse og utnyttet splittelsen til å angripe Vestlandet, der de krevde inn [[leidang]] som naturalytelser og kongsinntekter, og innsatte [[sysselmenn]]. Først det neste året kunne birkebeinerne mobilisere en stor hær ved leidangsutbud i Trøndelag. Denne ble samlet ved [[Stad]]. I mellomtiden hadde baglerne med 18 skip angrepet [[Stavanger]], der de fikk stormannen Einar Kongsmåg og fire av hans sveit på femti til seksti mann drept. Den trønderske leidangsflåten nådde fram til [[Tønsberg]] tidlig på sommeren 1205, bare for å høre at baglerne var dratt til [[Halland]] i [[Danmark]]. 

Baglerne prøvde å gjenvinne kontrollen over den østlige del av [[Viken (historisk område)|Viken]] med 20 skip, men en [[kogg]] observerte dem og dro fra nordre Båhuslen ved øya Havsten til [[Tønsberg]], der Inge 2. Bårdsson fremdeles hadde en flåte med seg. Da koggen kom, måtte baglerne trekke seg tilbake til [[Ålborg]] i Jylland i Danmark. 

På ny våget baglerne seg nordover og kom til [[Båhuslen]] ved Göta älv. En del av baglerne under biskop Nikolas gikk i land for å toge opp til Borg, i dag [[Sarpsborg]], men en del dro sjøveien i mindre fartøyer. Flåten ble igjen i Nisså, der [[Halmstad (Sverige)|Halmstad]] ligger i dag. På høsten kunne baglerne sende styrker fra sør til Opplandene som deretter ble underlagt deres dominans, selv om det også var betydelige styrker der. Et tokt til [[Nidaros]] møtte lite motstand, og Erling Steinvegg ble hyllet som konge på [[Øreting]].

Ved nyheten om dette delte birkebeinerne seg i to, og Håkon Galen dro til [[Halland]] for å finne den etterlatte flåten. Han fant den i Nisså, og alle skipene ble erobret og garnisonen på 240 mann drevet på flukt etter et tap på 30 mann. Biskopens skip ''Bokskreppa'' var tatt og ble ført vekk sammen med flere storskip, resten ble brent. I mellomtiden dro Inge Bårdsson til Trøndelag og gjenerobret Nidaros. Baglerne var nødt til å flykte sørover mot [[Oslo]] etter blodige nederlag i to [[trefning]]er ved Tingvoll og Solskjel i Møre og Romsdal. Vestlandet var underlagt Håkon Galen, som nå var i Bergen, Trøndelag underlagt Inge Bårdsson i Nidaros, og Østlandet var under baglersk kontroll etter en trefning på Göta älv nord for [[Göteborg]], der to skuter var ryddet av baglerne.

Baglerne rustet opp på Østlandet, eller i østlige del av [[Viken (historisk område)|Viken]] medregnet [[Oslo]], så 22 [[skute]]r var gjort klare allerede ved [[midfaste]] eller 12. mars 1206. Med denne flåten underla baglerne seg byen [[Konghelle]] og dro deretter til den vestlige del av Viken og nådde Hesnesøyene i Fjære utenfor [[Grimstad]] 1. april 1206. Derfra seilte flåten langs norskekysten forbi [[Jæren]] til [[Karmsundet]] med retning mot [[Bergen]]. Da baglerne hørte at Håkon Galen var varslet, seilte de forbi Bergen, og tok tre [[byrding]]er på Fensfjorden i [[Gulen]] og avskar et bud som Håkon Galen sendte fra Bergen til Nidaros. Budet hadde et brev med informasjon om hvor kong Inge Bårdsson var, og at han ikke ventet et overfall. Den 18. april 1206 nådde 14 skuter, det skulle være byrdinger blant dem, fram til [[Agdenes]]. Hvor mange mann det var, er ikke sikkert, men man regner med mellom et halvt tusen og et tusen mann.

Inge 2. Bårdsson hadde fått to brev dersom Håkon Galen sendt ut tre brev som sikkerhetsforanstaltning,{{klargjør}} men den 22. april kom det siste og tredje brevet akkurat da det ble feiret [[bryllup]] i Nidaros. Inge ville først samle alle soldatene på Gildeskålen, huset til miklagilde eller krossgilde der alle viktige begivenheter ble feiret, men stormennene satt seg mot. En av dem ville sette ut sin egen sveit eller flokk, men glemte å tenke på avløsning, slik at en sveit med ansvaret for vakthold gikk av vakt for å feste. Kong [[Inge Bårdsson]] sov siden sammen med sin [[frille]] på en nærliggende gård på [[Ørene]] utenfor Nidaros.