Redigerer Blad (avsnitt)

== Bladform og morfologi ==
For å lettere kunne artsbestemme en plante kan det være nyttig å bruke noen grunnleggende ord og uttrykk for å beskrive bladenes form og utseende. [[Morfologi (biologi) | Plantemorfologi]] er et fag hvor man beskrivers planters ytre oppbygning og utseende. Det er en del av [[biologi]]en. Hvilke ord og uttrykk som brukes i forskjellige oppslagsverk om planter vil gjerne være forenklet eller forklart i verkets forord, eller i innledningen.

=== Bladstilling ===
Stengelblader er blad som vokser direkte fra [[stengel]]en.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norges spiselige planter og bær|fornavn1=Edle Catharina|etternavn1=Norman|fornavn2=Sofie Grøntvedt|etternavn2=Railo|utgivelsesår=2015|isbn=9788272015991}}</ref> Det mønsteret de vokser i kalles [[bladstilling]]. De kan vokse spredtstilte, parvis motsatte, kransstilte eller i rosett. Spredtstilte blad betyr at de vokser spredt på stengelen. Parvis motsatte blad vokser i par, ett på hver side av stengelen fra samme punkt. Hvis mer enn to blad vokser i en krans ut fra samme punkt på stengelen kalles de kransstilte. Når alle bladene vokser ut fra roten på samme sted kan det kalles en rosett. Et blad som omslutter og vokser rundt stengelen og knoppen i bladfestet, kalles en slire.

=== Bladplate ===
Bladet består av bladskaft og bladplate. Bladplaten kan være ett enkelt blad på et bladskaft eller det kan være sammensatt av flere småblader på et bladskaft. I det sistnevnte tilfellet omtales det som et sammensatt blad. Måten det er sammensatt på kan beskrives som finnet eller koblet. Bladplaten hos et koblet blad er sammensatt av flere småblad som vokser ut fra samme punkt på bladskaftet. Eksempler på koblede blad finnes hos [[jordbær]] og [[kløverslekta]]. Finnete blad har parvise småblad på bladskaftet. Hos finnete blad er noen ulikefinnete, mens andre er likefinnete. Likefinnete ender i en brodd eller i en slyngtråd, slik som hos [[gjerdevikke]], mens ulikefinnete ender i et småblad, slik som hos [[ask]]. Formen på hele bladplaten omtales som bladets omriss.

=== Bladform ===
Formen på enkle blad eller småblad kan være hele, fjærlappet eller håndfliket. Omrisset av bladene kan likevel beskrives nærmere. Hele bladplaten, men også småbladene på et sammensatt blad kan beskrives som linjeformet, sylformet, elliptisk, oval, eggrund, omvendt eggrund, lansettformet, tungeformet, spatelformet, rund, nyreformet eller skjoldformet. Bladets basis, det vil si der bladet møter bladskaftet nederst, kan også beskrives med uttrykk som hjerteformet, tverr, kileformet, rund, skjev, pilformet eller spydformet. Bladets spiss kan omtales som tverr, butt, spiss, broddspiss eller utrandet.

Hvert enkelt blad har også nerver som forsyner bladplaten med næring. Disse nervene kan beskrives med uttrykk som linjenervet, buenervet, fjærnervet eller håndnervet. 

De enkelte bladenes kant kan beskrives med uttrykk som hel, bukttannet, rundtannet, sagtannet, dobbelt tannet og lignende uttrykk. Sammen med andre beskrivelser av en plantes stengel, rot og eventuelle blomster er man vanligvis i stand til å fastslå hvilken art som undersøkes.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mossberg, Bo | utgivelsesår = 1995 | tittel = Gyldendals store nordiske flora | isbn = 8252529755 | forlag = Gyldendal : I samarbeid med Det norske hageselskap | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022600051 | side = 12–13}}</ref>