Redigerer Blackface (avsnitt)

==Utøvere og bruk i filmer==
[[Fil:Minstrels at Knights of Columbus Building Number 2- Camp Zachery Taylor, Louisville, Kentucky. - NARA - 533563.tif|thumb|Minstrelartister i en treningsleir for afroamerikanske [[USA under første verdenskrig|soldater]] i [[Louisville]] i Kentucky i 1918. To av underholderne, som alle selv er svarte, stiller i tradisjonell «blackface».{{byline|NARA (U.S. National Archives and Records Administration)}}]] 
[[Fil:Al Jolson in Rhapsody in Blue trailer.jpg|thumb|Den amerikanske sangeren [[Al Jolson]] i ikonisk «blackface»-framtoning i filmen ''[[Rhapsody in Blue]]'' fra 1945.<ref name="Swanee">[https://www.youtube.com/watch?v=o2M4dzQjT94 Al Jolson i «blackface»-sminke synger ''Swanee'' i ''Rhapsody in Blue'' 1945]</ref> I ettertid har karikert «negersminke» blitt kritisert som uttrykk for fortidens ekstreme [[rasisme]] i samfunn med en hvit maktelite, og bruken er i dag [[politisk ukorrekt]]. Andre har påpekt at svartmalte ansikter var en uskyldig teaterkovensjon innenfor den folkelige minstrel-sjangeren, og at Jolson støttet svarte artister mer enn de fleste av hans hvite kolleger gjorde.<ref name="Sig Seidenman, Owings Mills">[https://www.baltimoresun.com/opinion/readers-respond/bs-ed-jolson-letter-20150726-story.html 2015: Sig Seidenman, Owings Mills: ''Al Jolson was no racist'']</ref><ref name="Charles Musser">[https://www.jstor.org/stable/10.2979/filmhistory.23.2.196?seq=1 Charles Musser 2011: ''Why Did Negroes Love Al Jolson and The Jazz Singer?: Melodrama, Blackface and Cosmopolitan Theatrical Culture'']</ref>]]

Minstrelartister i «blackface» var hovedsakelig hvite. På 1860-tallet begynte imidlertid også enkelte svarte musikere å opptre med malte ansikter og klovnemunn.<ref name="YouTube"/> Grunnen var at minstrel-sjangeren var den mest populære underholdningen i samtiden og den eneste muligheten artistene hadde for spillejobber.<ref name="YouTube"/> Den komiske sminken skulle dessuten behage, og berolige, publikum.<ref name="YouTube"/> 

I [[D.W. Griffith]]s over tre timer lange storfilm ''[[Birth of a Nation]]'') fra 1915 ble alle de viktige svarte rollene spilt av hvite skuespillere sminket i «blackface». Filmen bygger på det rasistiske skuespillet ''The Clansman'' fra 1905 og handler om en sørstatsfamilie under og like etter borgerkrigen. ''En nasjons fødsel'' var teknisk nyskapende, men førte til at [[Ku Klux Klan]] gjenoppstod som en høyreekstrem organisasjon rettet mot raseblanding, afroamerikanere, [[katolikker]] og [[jøder]]. På grunn av kritikken filmen fikk for sitt rasisistiske innhold, sluttet man etter dette å bruke «blackface» i seriøse spillefilmer.

Sangeren og skuespilleren [[Al Jolson]] (1886–1950) var den mest kjente av amerikanske underholdningsartister som opptrådte med svartmalt ansikt. Han ble omtalt som ''The World's greatest entertainer'' i reklamen og spilte hovedrollen i det som regnes som den første lydfilmen, ''[[The Jazz Singer]]'' fra 1927.<ref name="Mammy"/> Jolson mottok i 1950 [[Legion of Merit|Medal of Merit]] for sin patriotiske innsats som underholder for amerikanske soldater under andre verdenskrig. Mens mange i ettertid betrakter karikert «negersminke» som del av datidens rasediskriminering i USA, har enkelte hevdet at Jolson gjennom sine sentimentale slagere og sin bruk av «blackface» tvert imot ville vise [[solidaritet]] med den svarte befolkningen i landet.<ref name="Sig Seidenman, Owings Mills"/><ref name="Charles Musser"/>

Bruken av svartmalte ansikter ebbet ut som sceneunderholdning i USA på 1920-tallet, men fortsatte i [[filmmusikal]]er fra [[Hollywood]], i radio og TV, til inn på 1940-tallet, og i sjeldnere tilfeller til 1970-tallet.<ref name="YouTube"/><ref>[https://www.nrk.no/video/vesle-hoa-fra-1967_175731 Henki Kolstad utkledt som svarmalt «negerkonge» synger Torbjørn Egners barnevise «Vesle Hoa» i NRK Fjernsynet i 1967]</ref> Stjerner som [[Bing Crosby]],<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=87SJM9237S0 Bing Crosby sminket i «blackface» synger ''It Must Be True'' 1932]</ref><ref>[http://www.criticalcommons.org/Members/sammondn/clips/holiday-inn-abraham-scene/view Musikalnummeret Bing Crosby i blackface i musikalnummeret ''Abraham'' av Irvin Berlin i ''Holiday Inn'' i 1942]</ref> [[Judy Garland]],<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=J7Y2Ll24GRU Judy Garland sminket som «negerpike» synger ''Swing Low Sweet Chariot'' 1938]</ref> [[Frank Sinatra]], [[Fred Astaire]] og mange andre opptrådte med  ansiktssminke i enkeltstående, ofte nostalgiske sang- og dansenumre som hyllet minstreltradisjonen.<ref name="YouTube"/> I noen scener er det humoristiske poenget at hvite blir lurt av svartmalte ansikter fordi alle svarte ser like ut. Fram til 1950-tallet ble svarte gjerne framstilt uten nyanser som naive og umodne, ubekymrede, late, løgnaktige og overtroiske, og ikke minst med en medfødt, nærmest dyrisk hang til sang og dans. 

«Blackface»-sminke, særlig uten de overdrevne leppene, har i noen grad levd videre i USA og andre land som uskyldig moro for hvite barn og voksne som kler seg ut som afrikanere, arabere eller andre mørkhudede til karneval, fester, amatørteater eller Halloween.

Holdninger forandret seg, og bruk av ''blackface'' kunne møte en kritikk som utøverne ikke hadde forutsett. Det mest berømte eksempelet på mislykket ''blackface'' i Sverige var [[Alice Babs]] fremtreden i filmen ''[[Resan till dej]]'' fra 1953. I filmens hovednummer ''Fjärran Sol och Måne'' er Babs helt svart fra topp til tå. Hennes sang handler om at hennes høyeste ønske er å få hvit hud. Datidens filmalmendere reagerte sterkt mot disse deler av teksten.<ref>Svensk Filmdatabas, ''[http://www.svenskfilmdatabas.se/sv/item/?type=film&itemid=4403#comments Resan till dej (1953)]'', läst 2020-07-13</ref>

Det er også eksempler på bruk av mer eller mindre komisk «negersminke» i norsk underholdning. I den danske familiefilmen ''Far til fire og ulveungerne'' fra 1958 opptrådte den norske barnestjernen [[Grethe Kausland]] som halvnaken, brunmalt «negerpike» i sangnummeret «En sort, lille neger fra Afrika».<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=NotEbW10iVI
''Far til fire og ulveungerne'' (1958) - «En sort lille nigger» med Ole Neumann og Grethe Nielsen Kausland (filmklipp på YouTube)]</ref> Samme artist hadde også mørk ansiktssminke da hun imiterte [[Sammy Davis jr.]] i 1977.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=-mlrgbFXXvE Grethe Kausland som Dag Frøland og Sammy Davis jr. (filmklipp på YouTube)]</ref>