Redigerer Birger Braadland (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
Braadland begynte sin politiske løpebane som medlem av Idd herredsstyre og formannskap 1914–1922, først som representant for [[Høyre]], og meldte seg inn i Bondepartiet i 1920-årene. Han var et ubeskrevet blad i rikspolitikken da han ble utnevnt til utenriksminister i [[Peder Kolstads regjering]] den 12. mai 1931. Årsaken til valget av nettopp Braadland var, ifølge historiker Fredrik Fagertun, at «Bondepartiet hadde få politikere og diplomater med bred utenrikspolitisk erfaring i sine rekker, og Braadlands militære bakgrunn borget trolig for en viss utenrikspolitisk innsikt. Dessuten var han relativt språkmektig og hadde et elskverdig og vinnende vesen og evne til å komme overens med andre mennesker.»<ref name="NBL" />

Som utenriksminister oppholdt Braadland seg mye i [[Genève]], hvor han ledet Norges delegasjon til [[Folkeforbundet]]s råd 1931–1932. Han tilhørte de mer moderate i [[Grønlandssaken]], og førte en forhandlingslinje overfor [[Danmark]] sammen med statsminister [[Peder Kolstad]].<ref name="NBL" /> De forsøkte igjen med forhandlinger for å unngå statlig okkupasjon da den private okkupasjonen av [[Øst-Grønland]] var et faktum i juni 1931. Forhandlingene mislyktes, og man følte seg tvunget til å utstede en norsk okkupasjonserklæring.

Kolstad ble sykemeldt den 1. februar 1932, og døde etter seks uker. Braadland var fungerende statsminister fra 1. februar til 29. februar og på nytt fra 10. mars til 13. mars, og [[Nils Trædal]] var fungerende utenriksminister. Den 14. mars ble [[Jens Hundseid]] statsminister, og Braadland fortsatte som utenriksminister i hans [[Jens Hundseids regjering|regjering]]. Braadland var lojal mot sine regjeringssjefer, og støttet Hundseid i å fjerne forsvarsminister [[Vidkun Quisling]] høsten 1932.<ref name="NBL" /> Av politiske årsaker lyktes man ikke med dette, men Braadland stod sentralt i utformingen av kompromisset mellom Hundseid og Quisling.<ref name="NBL" />

Etter Hundseid-regjeringens avgang den 2. mars 1933 fortsatte Braadland som medlem av Folkeforbundets råd inntil utgangen av 1934. Høsten 1933 ble han innvalgt på Stortinget fra Østfold for perioden 1934–1936, og var medlem av [[Stortingets finans- og tollkomité]]. Hans interesse for økonomiske og statsfinansielle spørsmål førte også til utgivelsen av boken ''Fra krig til fred'' (1945) om økonomiske og finansielle problemer i [[etterkrigstiden]]. Han var ellers medlem av [[Den Norske Nobelkomite]] fra 24. juni 1937 til 31. desember 1943 og 25. juni 1945 til 31. desember 1948. Bondepartiet tapte sitt andre mandat fra Østfold i 1936, og Braadland var 1. vararepresentant 1937–1945.