Redigerer Bildeforbudet i Det gamle testamentet (avsnitt)

==''Locus Classicus'': Gullkalven==
I hele Det gamle testamentet er det en fortelling som veldig tydelig setter billedforbudet i fokus, fortellingen om [[Gullkalven (avgudsbilde)|gullkalven]] i [[Andre Mosebok|2. Mosebok]] 32 ({{hebraisk|חטא העגל}}).

Selve fortellingen har tydelig [[Det deutronomistiske historieverk|deutronomistisk]] bakgrunn og det gjør at forskere gjerne leser fortellingen sammen med kong [[Jereboam]]s helligdommer i [[Betel]] og [[Dan]]. Jereboam fikk, ifølge [[Første Kongebok|1. Kongebok]] 12, laget to gullkalver som han plasserte lengst nord og lengst sør i Nord-riket ([[Israel]]), Gud lar et domsord falle mot helligstedene.

Dermed kan fortellingen i 2. Mosebok leses som en sterk reaksjon mot helligstedene i Betel og Dan. I den deutronomistiske teologi er tanken om [[Jerusalem]]s stilling som helligsted sterk, Jerusalem er utvalgt av Gud ([[Kulten i Det gamle testamentet|Kult]]). Der lar Gud sitt navn bo.

Fortellingen om gullkalven i 2. Mosebok 32 viser tydelig at å lage et gudebilde og tilbe en ting er å avvise Guds frelsende gjerninger. Symbolsk nok knuser Moses lovtavlene som han har mottatt fra Gud på fjellet. Fortellingen er i seg selv grusom og viser på mange måter alvoret i det å avvise Guds frelsergjerning og herredømme.