Redigerer Bevergjel (avsnitt)

== Annen utnyttelse ==
Før i tiden trodde folk at bevergjel hadde magiske egenskaper, og derfor har det vært [[handelsvare]] helt siden [[antikken]].<ref name="Bandlien (2011)"/> Gjelpungen med sekretet ble røkt og tørket og brukt i en [[tinktur]] (en spritholdig ekstrakt) eller i pulverform mot alle mulige plager og sykdommer. Etter tørking og røyking får gjelpungen en sprø [[harpiks]]lignende konsistens og kan pulveriseres. Det har bitter smak og en skarp aromatisk lukt. Bevergjel ble blant annet bruk mot leddgikt og hoggormbitt og som beroligende og krampestillende middel, og helt opp til det [[17. århundre]] hadde ekstrakt av bevergjel stor betydning innen [[medisin]]en i [[Europa]]. [[Jeger]]e både drakk ekstrakten og brukte bevergjel som duftstoff på åte. I [[Norge]] ble slik ekstrakt solgt på [[apotek]] til innpå 1800-tallet.<ref name="Bandlien (2011)"/> Det hadde også mange andre anvendelsesområder. En norsk [[svartebok]] fra 1600-tallet sier for eksempel at bevergjel var bra mot [[demon]]er og onde [[ånd]]er.<ref name="Bandlien (2011)"/>

I ettertid har jakten på bevergjel og beverpels fått det meste av skylden for at [[bever|den eurasiske beveren]] nesten ble [[jakt]]et til [[utryddelse]].