Redigerer Bevegelsesapparatet (avsnitt)

==Ledd==
Betegnelsen på enhver forbindelse mellom to eller flere [[knokler]]. Ofte brukes betegnelsen snevrere, om det som kalles ”ekte ledd” – [[synovialledd]]. Her er knoklene atskilt med en [[leddspalte]], og ikke bundet sammen. Dette gir større bevegelighet. Leddflatene er de delene av knoklene som kan komme i kontakt med hverandre, disse er kledd med glatt [[brusk]]vev for minimal [[friksjon]]. 

'''Leddkapselen'''
Av fast bindevev og omgir leddhodene og leddspalten, slik at et oppstår et hulrom – [[leddhulen]]. Knoklene kan også være forbundet med egne, kraftige bindevevsbånd, ligamenter, som forsterker leddkapselen. Mekanoreseptorer i leddkapselen gir konstant beskjed til CNS om stilling og bevegelse. 
Innsiden av leddkapselen er kledd av [[synovialhinne]]n, som produserer en seig, proteinrik [[leddvæske]], som smører leddene og bidrar til ytterligere friksjonsredusering. 
'''Bursa''' – slimposer, kan ligge i forbindelse med eller i nærheten av leddhulen. Disse er synovialhinnekledde hulrom som bidrar til å nedsette friksjon mellom bevegelige strukturer. 
Leddkapselen, ligamentene og formen på leddflatene avgjør hvilke bevegelsesmuligheter det finnes i et synovialledd. 

===Enaksede ledd===
(Hengselledd) har ofte én leddflate med sylinderform. Bevegelse kan utelukkende skje rundt én omdreiningsakse som er parallell med sylinderen. For eksempel fingrenes ytterledd. 
Toaksede ledd har leddflate formet som en sadel eller ett egg. Bevegelse kan hovedsakelig skje omkring to leddaksler som står vinkelrett på hverandre. For eksempel tommelens grunnledd.

===Mangeaksede ledd===
(Kuleledd) tillater bevegelse i alle retninger. For eksempel skulderledd og hofteledd.
Endeflatene på to knokler kan også være direkte bundet til hverandre ved bindevev eller brusk. Dette gir liten eller ingen bevegelighet. Her er imidlertid leddene i virvelsøylen et unntak, mellomvirvelskivenes bygning sikrer at de enkelte virvlene kan bevege seg noe i forhold til hverandre.

[[Fleksjon]] og [[ekstensjon]] beskriver to motsatte bevegelsesakser i [[sagittalplan]]et. For eksempel å bøye armen forover (fleksjon) og å trekke den bakover (ekstensjon).
[[Adduksjon]] og [[abduksjon]] beskriver bevegelser [[medialt]] og [[lateral]] i [[frontalplan]]et og betyr at knokkelen føres innover mot midtlinjen (adduksjon) eller utover til siden (abduksjon). 
Rotasjon betyr at knokkelen dreies om sin egen lengdeakse, enten innover mot kroppen (innoverrotasjon) eller utover fra kroppen (utoverrotasjon).

'''Kontraktilt vev''' er en felles betegnelse på vev som har evnen til sammentrekning og dermed kan utføre mekanisk arbeid. Alle muskelceller – muskelfibre, er formet som tråder opptil 30 cm lange. De lengste finnes i tverrstripet muskulatur og dannes ved at flere små celler smelter sammen. Dette gir store celler med flere cellekjerner. Hos fibre som ligger etter hverandre i lengderetningen, er celleskjelettet knyttet sammen ved hjelp av spesielle forankringer i cellemembranen. Slik dannes en vevsstruktur med sammenhengende, parallelle fiberdrag. Tverrstripet muskulatur omfatter all muskulatur som vi bevisst kan trekke sammen eller slappe av. 
I en muskelfiber er det to hovedtyper av celleskjelettproteiner. Den ene typen har strukturer som minner om bevegelige armer, mens den andre har strukturer som danner mothakerSammentrekning finner sted når armene drar i mothakene slik at de to celleskjelettproteinene beveger seg i forhold til hverandre. 
Ved hvile er mothakene skjult av en tredje type proteinstruktur, som påvirkes av den intracellulære konsentrasjonen av kalsiumioner (Ca2+). Konsentrasjonen er høyest ekstracellulært, og åpning av spesifikke kanalproteiner i membranen, innebærer en konsentrasjonsendring intracellulært. Dette påvirker proteinene som dekker mothakene, slik at de trekker seg tilbake og mothakene avdekkes.