Redigerer Bergenhus festning (avsnitt)

==Historie==
Området som i dag utgjør kjerneområdet for Bergenhus festning gikk i middelalderen under benevnelsen ''Holmen''. Området mellom Holmen og middelalderborgen [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]], anlagt i [[1180-årene]], var et sumpet myrområde, som gikk under navnet Veisan (i dag Koengen).<ref>{{Kilde www|tittel=Holmen (fjordarm i Bergen kommune)|url=https://snl.no/Holmen_-_fjordarm_i_Bergen_kommune|verk=snl.no|utgiver=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2024-12-02|språk=no}}</ref>

===Middelalderen===
Kong [[Øystein Magnusson]] flyttet kongssetet fra [[Alrekstad]] til Holmen på [[1100-tallet]] og bygde opp en kongsgård. Da borgerkrigene ebbet ut i første halvdel av [[Håkon Håkonsson]]s lange regjeringstid (1217–63), og Norge ble mer varig samlet, ble det bygd opp en [[ringmur]] av stein på Holmen for å verne trehusbebyggelsen mot brann og mot fiender. Bergen ble da hovedstad i Norge, og Holmen det politiske sentrum. Byens tettbebyggelse strakk seg på den tiden fra Holmen langs østsiden av [[Vågen (Bergen)|Vågen]] og langs [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] til Olavskirken ([[Bergen domkirke]]).<ref>{{Kilde bok | forfatter = Øye, Ingvild  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Middelalderbyens agrare trekk | isbn = 8290289758 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060508244 | side = }}</ref>

Festningen forfalt i [[senmiddelalderen]], men ble igjen militært område i [[1514]]. Gjenreisningen ble ledet av [[lensherre]]n [[Jørgen Hanssøn]] som også bygde en ringmur med [[vollgrav]]er og [[vindelbro]] øst for kastellet ca. 1520. 

Hovedhusene fikk han tekt med [[teglstein]], men i 1560 fikk det store tårnet [[torvtak]]. Dette ble på 1570-tallet utskiftet med teglstein. [[Christian IV]] bestemte seg i 1622 for en løsning med «''lavt tak, med [[never]] og jord, belagt på norsk måte''»; men to år senere ville han ha hele festningen tekt med teglstein som i Hanssøns tid. I 1636 snudde han igjen og ville ha hele festningen under torvtak, «''såfremt det kan skje uten brannfare''».<ref>[[Reidar Marmøy]]: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'', bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 359)</ref>

===1600-tallet===
Da kongemakten flyttet ut av landet, under unionen med Danmark i senmiddelalderen, opphørte Bergen å være residensby. Men kongsgården var fortsatt det politiske og administrative sentrum for Vestlandet og Nord-Norge. Først med innføringen av eneveldet i [[1660]] ble Bergenhus en ren festning.

I løpet av 1600-tallet ble festningen utbygget og forsterket og var på sitt mest fullstendige rundt 1700, med Bergenhus og Sverresborg som en samlet festning.

Bergenhus festning tok del i [[slaget på Bergens våg]] 2. august 1665.

===1800-tallet===
På begynnelsen av 1800-tallet ble Sverresborg igjen skilt fra selve festningsområdet. Anlegget ble opparbeidet som park og forlystelseshage, samtidig som forsvaret av Bergen gradvis ble flyttet ut av byen.

Festningen fortsatte likevel å være et militært etablissement, bl.a. som hovedkvarter for de to Vestlandsregimentene og med underoffisersskole fra omkring 1911. Underoffisersskolen hadde tilhold i kasernen på Sverresborg.

I 1897 ble en stor del av festningens areal mot sør og vest avsatt til bygging av Festningskaien.

===1900-tallet og videre===
Havneingeniøren bygde i 1912 et midlertidig [[fjøs]] på Koengen i påvente av at det kommunale slaktehuset i [[Skuteviken]] skulle stå ferdig. Frem til utvidelsen av Slottsgaten hadde et slikt fjøs stått på Bradbenken, omtrent der [[Beffen]] legger til kai. Fjøset ga nattely til kveg og sauer som var fraktet til byen av [[fjordbåt]]ene til slakting. Det var også stallplass til hester. I 1919 stengte fjøset på Koengen, og ble revet i 1937 da [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] kjøpte tomten.<Ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/bergen-byarkiv-forteller/byhistorie/manedens-dokument/havnefjoset-pa-koengen Havnefjøset på Koengen]</ref> I 1919 ble jernbanesporet videreført i [[tunnel]] fra Koengen til det nye slaktehuset i Skuteviken.<Ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423198 «Slaktehuset», ''Bergen byleksikon]</ref>

Under [[andre verdenskrig]] ble Bergenhus tatt i bruk av tyskerne som  militært område og lokalt hovedkvarter, og [[Sovjetunionen|sovjetiske krigsfanger]] ble satt til å bygge en [[bunkers|betongbunker]]. En [[Eksplosjonen på Vågen|eksplosjonsulykke på Vågen]] 20. april 1944 der det nederlandske fartøyet «Voorbode», som var lastet med [[dynamitt]] og ammunisjon, gikk i luften, forårsaket store skader på Bergenhus.

Fra 1945 til 1995 var Bergenhus festning hovedkvarter for Distriktskommando Vestlandet. I 1996 overtok [[Bergenhus Regiment]] kommandantskapet på festningen, frem til regimentet ble nedlagt 30. september 2002. 1. oktober 2002 ble kommandantskapsfunksjonen overtatt av Sjøforsvarets skoler, før den ble videreført til [[Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon]] i 2008 og til [[Forsvarets fellestjenester]] fra 2014.<ref>{{Kilde www|url=https://dittmagasin.no/offisersbladet/utgivelser/offiserbladet_2009_06#p=50|tittel=offisersbladet 06 2009|besøksdato=2023-05-10|verk=dittmagasin.no}}</ref>

Siden 2002 er det også etablert flere militære funksjoner på festningen, bl.a. Forsvarets regnskapsadministrasjon og Forsvarets Museer. [[Bergenhus Heimevernsdistrikt 09]] har sitt hovedkvarter på festningen, noe som gjør at den i dag fortsatt har en operativ militær funksjon for forsvaret av landet. I tillegg har Forsvarets Musikkorps Vestlandet og [[Vernepliktsverket]] i Bergen sitt virke på festningen, slik at det i dag er ca. 150 militært ansatte i daglig arbeid på festningen.