Redigerer Benzodiazepin (avsnitt)

== Historikk ==
Det første benzodiazepinet, klordiazepoksid (Librium), ble oppdaget i [[1954]] av østerrikeren [[Leo Sternbach]] (1908–2005) mens han arbeidet for legemiddelprodusenten [[Hoffmann-La Roche]]. I starten gav han opp arbeidet med forbindelsen Ro-5-0690, men han gjenoppdaget det i [[1957]] da en assistent ryddet laboratoriet. Til tross for advarsler fra arbeidsgiveren fortsatte Sternbach forskningen som avdekket forbindelsens bedøvende egenskaper.

Da [[Diazepam|diazepam (Valium)]] kom på markedet i [[1963]], ble det ansett som det beste alternativet til [[barbiturat]]ene. På grunn av de relativt få bivirkningene, fikk legene et relativt sikkert medikament mot [[angst]]. Diazepam var det mest solgte medikamentet i [[USA]] fra 1969 til 1982. Først i 1973 ble befolkningen gjennom programmet ''[[60 Minutes]]'' gjort oppmerksom på de alvorlige [[avhengighet]]sproblemene knyttet til [[benzodiazepiner]]. Det finnes en rekke benzodiazepiner; klordiazepoxid (Librium, Risolid, Alpoxid), diazepam (Valium, Vival, Stesolid), oxazepam (Sobril, Serepax, Alopam), clonazepam (Rivotril), medazepam (Nobrium), chlorazepat (Tranxilen), lorazepam (Temesta), alprazolam (Xanor). Enkelte benzodiazepiner er lansert som sovemidler; nitrazepam (Mogadon, Paxisyn, Apodorm), flurazepam (Dalmadorm), flunitrazepam (Rohypnol, Flunipam, Flutraz), triazolam (Halcion), temazepam (Restoril, Normison, Tenox), midazolam (Dormicum).
De fleste av disse, bortsett fra lorazepam og temazepam, har vært registrert i Norge, men flere av dem ble avregistrert tidlig på 90-tallet, som f.eks Librium og Dalmadorm. Grunnen var til dels lavt salg på grunn av utkonkurrering fra diazepam og oxazepam, og fordi norske myndigheter ville begrense antallet benzodiazepiner i Norge.