Redigerer Belgica-ekspedisjonen (avsnitt)

== Organisering ==

=== Ekspedisjonsskip ===
{{Utdypende artikkel|«Belgica»}}
Fra 1895 søkte de Gerlache personlig etter et passende skip for ekspedisjonen sin. Han gjorde særlig fremstøt i Norge, der han i 1896 kom over hvalfangstskuta «Patria», bygget i Svelvik i 1884. Det var et tremastet dampskip med lengde 30 meter og bredde 7 meter. Etter en omfattende ombygging i Sandefjord, der blant annet baugen ble forsterket og ny dampkjele installert, ble hun døpt «Belgica».<ref name="Hasle114">Hasle, s. 114</ref>

=== Personell ===
<!--[[Fil:Amundsen-in-ice.jpg|thumb|upright|Roald Amundsen]]-->
[[Fil:Frederick Cook.jpg|thumb|upright|Frederick Cook]]

[[Fil:Roald Amundsen og Engelbret Knudsen.jpg|thumb|upright|Amundsen og Knudsen fjerner det øverste laget av isen for å forberede saging av det harde, nederste laget.{{Byline|Frederick A. Cook/Nasjonalbibliotekets arkiv}}]]
Det skulle vise seg utfordrende å skaffe forskere til å delta på ekspedisjonen. De eneste kvalifiserte som meldte seg, var den rumenske zoologen og botanikeren [[Emil Racoviță]] og den polske geologen, oseanografen og meteorologen [[Henryk Arctowski]].<ref name="Huntford36">Huntford, s. 36</ref> Begge var i slutten av 20-årene. Polakken [[Antoni Bolesław Dobrowolski]] kom uanmeldt om bord i [[Oostende]] fem dager før avreise med et tøyskift og noen laken, og ba om å få være med. Han lot til å ha solid utdannelse, og fikk være med som meteorologiassistent for Arctowski.<ref name="Huntford37">Huntford, s. 37</ref> Den belgiske artilleriløytnanten [[Émile Danco]] deltok også som vitenskapelig assistent. 

Australieren [[Louis Bernacchi]], som hadde studert magnetisme og meteorologi ved [[Melbourne Observatory]], hadde egentlig blitt utvalgt til å delta på ekspedisjonen. Han hadde imidlertid blitt etterlatt i Australia, ettersom «Belgica» unnlot å anløpe [[Melbourne]] på reisen sørover.<ref name="Borchgrevink13">Borchgrevink, s. 13–19</ref> Bernacchi reiste da til London og sikret seg en plass på [[Southern Cross-ekspedisjonen]] til [[Carsten Borchgrevink]] som planla å overvintre på [[Kapp Adare]].<ref name="Borchgrevink13" />

Skipslegen trakk seg fra ekspedisjonen straks før avreise, og de Gerlache sendte derfor et telegram til en annen av dem som hadde søkt stillingen – Dr. [[Frederick Cook]] fra New York. Cook hadde deltatt på [[Robert Peary]]s ekspedisjon til Nord-Grønland i 1892, og aksepterte tilbudet fra de Gerlache omgående. Han ble instruert til å reise til Rio de Janeiro for å mønstre på når «Belgica» anløp byen.<ref name="Huntford37" />

Skipets besetning besto av både belgiere og nordmenn. Mens belgieren [[Georges Lecointe (offiser)|Georges Lecointe]] var kaptein over «Belgica», mønstret den ennå ukjente nordmannen [[Roald Amundsen]] på som førstestyrmann. Han hadde ankommet Sandefjord i juli 1896 fra Arktis med [[«Jason»]] mens «Belgica» lå for utrustning, og søkte de Gerlache om å få delta på ekspedisjonen. Amundsen tilbød seg å seile uten lønn, og ble anbefalt av Sandefjords-rederen Johan Bryde, belgisk konsul og agent for «Belgica».<ref name="Huntford33" />
Andrestyrmannen het Jules Melaerts. Blant matrosene var det fem nordmenn: Adam Tollefsen fra Heskestad, Ludvig-Hjalmar Johansen fra Moss, Engelbret Knudsen fra Porsgrunn, Carl-August Wiencke fra Kristiania og [[Johan Koren (polarforsker)|Johan Koren]] fra Fredrikstad.<ref name="Gerlache71">de Gerlache (1902), s. 71</ref>
Sistnevnte var med sine 17 år ekspedisjonens yngstemann. Han hadde stor interesse for zoologi og fungerte som assistent for Racoviță. Etter Belgica-ekspedisjonen virket han som feltzoolog i Arktis frem til sin død i 1919.<ref name="Hasle114" />

=== Formål ===
De Gerlache hadde til hensikt å gjennomføre mer enn en oppdagelsesferd til ukjent farvann. Han ønsket å finne [[Den magnetiske Sydpolen|den magnetiske sørpol]], gjennomføre [[hydrografi]]ske observasjoner, måle [[polar]]lyset, ta havbunnsprøver og måle opp ukjente kystlinjer.<ref name="Hasle114" />

Fartøyet var det første som noensinne overvintret i Antarktis, selv om det ikke inngikk i den offisielle planen. Det har imidlertid vært spekulert mye rundt hvorvidt de Gerlache planla å la skipet fryse inne i isen for å fremtvinge en overvintring og studere isdriften slik Nansen hadde gjort i Arktis på [[Nansens Fram-ekspedisjon|den første Fram-ekspedisjonen]]. Ifølge dagboka til matrosen Carl August Wiencke forsikret de Gerlache ved flere anledninger om at hensikten var å seile så langt sør som mulig uten å la seg fryse fast. Deretter skulle tre av ekspedisjonsmedlemmene forlate skipet og overvintre i medbrakte hytter på en dertil egnet plass.<ref name="Hasle114" />