Redigerer Beleiringen av Kalmar (1611) (avsnitt)

==Felttoget mot Kalmar==
Med en hær på 1200 [[kavaleri|ryttere]] og 4500 [[infanteri]]ster samlet ved [[Kristianopel]] rykket Christian IV over svenskegrensen [[1. mai|den første mai]] ved daggry. I forveien avanserte en fortropp på tusen mann mot Kalmar i stor hastighet under kongens personlige ledelse. De kom over en svensk rytteravdeling på 150 ryttere ved et utfall fra Kalmar. I denne trefningen ble to dansker såret mot et ubestemte antall svenske falne. 

Om kvelden var byen innenfor kongens egen synsvidde, rett etterpå skjøt svenskene to skudd som signal for samling av alle tropper innenfor bymurene. Hadde Christian IV ønsket det, kunne han ha overrumple forsvarerne av byen. Men han valgt å vente to dager for å kunne mønstre sin hær i slagorden før han forlangte byens overgivelse. Han muligens trodde fremdeles at motstandsviljen hos svenskene i forbindelse med et upopulært regime var svak og at en enkel maktdemonstrasjon ville framprovoserte overgivelse. Han forbød derfor plyndring, vold og brann for å få svenskene til å slutte opp om hans opprop om å vende seg mot Karl IX.

Den [[3. mai]] [[1611]] om morgenen hadde den danske fortroppen ordnet seg på Törnby-engen i slagorden. Ved middagstid rykket den danske hæren i samlet orden mot bymurens vesterport, der en [[trompetist]] ble sendt fram for å oppfordre byen til overgivelse. Som svar ble det skutt med [[kanon]]kuler fra [[vollgrav|byvollen]] og [[slott]]stårnene, deretter kom ett angrep av den svenske rytterfanen under ledelse av Mikaelsson ut gjennom byporten. Angrepet ble i all hast slått tilbake med et tap på en død, men danskene hadde tap under kanonbeskytningen. De omkringliggende bygninger utenfor byvollen ble satt i brann, at det danske angrepet måtte stoppes. De danske troppene trakk seg vekk fra brannen og den svenske ilden.