Redigerer Behistuninnskriftene (avsnitt)

== Før dechiffreringen ==
[[Fil:Behistun DB1 1-15.jpg|miniatyr|400px|Kolonne 1 (DB I 1-15), skisse av [[Friedrich von Spiegel]] (1881)]]
Første gang teksten nevnes historisk er av grekeren [[Ktesias av Knidos]], som skrev om dens eksistens omkring 400 f.Kr., og nevnte en kilde og en have nær inskripsjonene som av dronning [[Semiramis av Babylon]] var blitt tilegnet [[Zeus]] (den greske analogi av [[Ahura Mazda]]). [[Gaius Cornelis Tacitus|Tacitus]] nevner også inskripsjonene og gir også en beskrivelse av noen siden lenge tapte underordnede monument ved klippens fot, blant annet et alter til [[Hercules]]. Hva som er blitt oppdaget senere av disse, blent annet en statue fra år 148 f.Kr., er i overensstemmelse med Tacitus' beskrivelse. [[Diodorus Siculus]] skriver også om «Bagistanon» og hevder at det var dronning Semiramis som lot utføre inskripsjonene.

Etter det persiske rikets og dets tronfølgeres fall og etter at bruken av kileskrift var opphørt, ble inskripsjonenes opprinnelse glemt og forskjellige fantasifulle historier ble normen. I stedet for å gi Dareios, en av de første perserkongene, æren for inskripsjonene, trodde man i flere hundre år at de var fra [[Khosrau II]]s regjeringstid, det vil si en av de siste herskerne.

En legende tilkom som sa at de var blitt laget av [[Farhad]], Chosroes utkårede [[Shirin]]s kjærester. For sin overtredelse hadde Farhad blitt gitt oppgaven å på stedet hugge bort fjellet for å finne vann. Dersom han lyktes, skulle han få tillatelse til å gifte seg med Shirin. Etter mange år og etter å ha tatt bort halve fjellet, fant han vanen, men ble informert av Chosroes at Shirin var død. Han ble da gal, kastet sin øks ned fra høyden, kysset bakken og døde. Det fortelles i boken ''[[Chosroes og Shirin]]'' at hans øks var laget av [[granateple]], og at der han hadde kastet øksen vokste opp et granatepletre med frukt som kunne bote sykdom. Shirin var selvfølgelig ikke død, men sørger når hun får høre nyheten.