Redigerer Begravelse (avsnitt)

== Tradisjoner i kristendom, jødedom og islam ==
Innen [[jødedom]], [[kristendom]] og [[islam]] anses begravelse som den mest korrekte måte å håndtere lik på. Dette er knyttet til tanken om at legemet ikke skal ødelegges, men på naturlig måte bli til jord. Kremasjon sees som en fornektelse av tanken på legemets oppstandelse, og dermed av handling som trosser den guddommelige vilje. I nyere tid har kremasjon også blitt mer vanlig blant kristne, mest på grunn av at man av hensyn til plassmangel i store byer har måttet foreta mer pragmatiske valg. 

I enkelte kirkesamfunn, spesielt [[Den katolske kirke]] og [[Den ortodokse kirke]], er begravelsen sterkt knyttet til forbønn for den avdøde. I [[protestantisme|protestantiske]] kirker er det ikke bønn for avdøde personer. 

I tidlig kristendom var begravelse inne i kirken, normalt under kirkegulvet, det vanlige. På grunn av de plassproblemene dette skapte ble det snart vanlig med begravelser utenfor kirken, dvs. på særlig anlagte begravelsesområder som ble kjent som kirkegårder. Etter dette var begravelser inne i kirken som regel forbeholdt prominente personer.<ref>Christine Quigley, ''The Corpse: A History'' (s. 78–104), McFarland, 2013</ref>

På slutten av 1670-tallet kom en skikk fra [[Frankrike]], via [[Danmark]] til Norge, natt-begravelser. Skikken var forbeholdt kun de fornemste borgerne, det var praktfulle og storslåtte seremonier nattestid.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/nattbegravelser/|tittel=Nattbegravelser {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2023-01-23|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>

På 1900-tallet var det på gårdene, og også andre steder, [[likvake]] og begravelsen kunne også foregå fra hjemmet, Begravelsesfølget fulgte så etter kisten til kirkegården hvor begravelsen foregikk med eller uten at det var prest til stede.