Redigerer Bautastein (avsnitt)

== Bautasteiner i Norge ==
Totalt var det per 2022 registrert {{formatnum:1509}} bautasteiner i Norge.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=bautastein&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=71.51097803770108,-11.2060546875,53.80065082633023,52.9541015625&zoom=5&id= Kulturminnesøk 20. januar 2022]</ref> Steinene inngår ofte som en del av et gravanlegg. Allerede i innledningen til [[Snorres kongesagaer]] blir det påpekt at det er skikk å «brenne alle døde og reise bautasteiner etter dem» og at denne skikken ble opprettholdt i Norge og Sverige i lang tid <ref>Fra «Snorre Sturlusons fortalte» i ''Snorres kongesagaer'' <!-- UKLART: forord??? --></ref>. Som regel er hver grav markert med kun en stein med det finnes også tilfeller hvor flere steiner er benyttet, deriblant ved gravanlegget «[[De fem dårlige jomfruer]]» ved [[Karmsundet]] i [[Rogaland]] er det reist fem steiner. Spesielt utbredt på [[Østlandet]] finner man flere bautasteiner anbrakt i en sirkel. Tradisjonelt betegnes disse som [[dommerring]]er som følge av oppfatningen fra historisk tid om at steinsettingene ble brukt som tingplasser, men mest trolig er også dette gravanlegg <ref>Stenvik, Lars: «Steinsetning» i: Østmo, Einar & Hedeager, Lotte (red.) (2005): ''Norsk arkeologisk leksikon''. Pax, side 353</ref>.

Enkelte ganger står bautasteinene uten tilknytning til kjente graver. Det kan da tenkes at de har fungert som grensemarkeringer. Det gjelder for eksempel flere steiner i Fana utenfor Bergen som kan knyttes til en viktig historisk grense mellom [[Sunnhordland]] og [[Nordhordland]], slik den var i [[middelalderen]].

I [[Norge]] er bautasteinene oftest datert til [[folkevandringstiden (Norge)|folkevandringstiden]], [[vikingtiden]] eller tidlig [[middelalder]].