Redigerer Baudotkode (avsnitt)

===Murraykode CCITT-2===
I 1901 ble Baudotkoden modifisert av Donald Murray (1865 – 1945), påvirket av hans utvikling av et skrivemaskin-lignende tastatur. Siden det ikke lenger var noen direkte samsvar mellom operatørens håndbevegelser og bit'ene som ble overført, så var det ikke lenger nødvendig å arrangere koden på en slik måte operatøren ikke ble lett utmattet. Murray kunne heller fokusere på å lage koden slik at slitasjen på maskineriet ble minst mulig, ved å la de mest brukte tegnene ha minst mulig behov for å slå hull i papirremsene.

{| class="wikitable" style="float:right; clear:right;"
|+ CCITT-2-kode
|-
! Code || Bokstaver || Tall og tegn
|- align="center"
| 00011 || A || -
|- align="center"
| 11001 || B || ?
|- align="center"
| 01110 || C ||:
|- align="center"
| 01001 || D || hvem der?
|- align="center"
| 00001 || E || 3
|- align="center"
| 01101 || F || ''ubenyttet''
|- align="center"
| 11010 || G || ''ubenyttet''
|- align="center"
| 10100 || H || ''ubenyttet''
|- align="center"
| 00110 || I || 8
|- align="center"
| 01011 || J || Klokke
|- align="center"
| 01111 || K || (
|- align="center"
| 10010 || L ||)
|- align="center"
| 11100 || M || .
|- align="center"
| 01100 || N || ,
|- align="center"
| 11000 || O || 9
|- align="center"
| 10110 || P || 0
|- align="center"
| 10111 || Q || 1
|- align="center"
| 01010 || R || 4
|- align="center"
| 00101 || S || '
|- align="center"
| 10000 || T || 5
|- align="center"
| 00111 || U || 7
|- align="center"
| 11110 || V || =
|- align="center"
| 10011 || W || 2
|- align="center"
| 11101 || X || /
|- align="center"
| 10101 || Y || 6
|- align="center"
| 10001 || Z || +
|- align="center"
| 01000 || colspan=2 | vognretur CR
|- align="center"
| 00010 || colspan=2 | linjeskift LF
|- align="center"
| 00100 || colspan=2 | mellomrom
|- align="center"
| 11111 || colspan=2 | skift til Bokstav
|- align="center"
| 11011 || colspan=2 | skift Tall og tegn
|- align="center"
| 00000 || colspan=2 | ''ubenyttet''
|}

Murraykoden introduserte også det som senere ble kjent som foramt-effektorer, eller kontrolltegn, slik som CR (vognretur) og LF (linjeskift) kodene. Noen få av Baudots koder ble flyttet til posisjoner hvor de har blitt liggendes siden, slik som NULL eller BLANK og DEL koden. NULL/BLANK ble brukt som en tomgangskode når ingen meldinger ble sendt.

Murraysystemet brukte en tastatur-perforator, som tillot en operatør å lage hull i en papirremse, og en remse-sender som ble brukt til å sende en melding fra papirremsen med hull. På den mottakende siden ble en skrivemekanisme brukt for å skrive på en papirremse, og en re-performator kunne brukes for å lage en perforert papirremse som kopi av meldingen.