Redigerer Bartskjær (avsnitt)

===Bergen bartskjærlaug===
Bartskjærerfaget var et håndverksfag, og midt på 1200-tallet var innvandringen av tyske håndverkere til Bergen i full gang. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Reichborn-Kjennerud, I. | utgivelsesår = 1985 | tittel = Medisinens historie i Norge | isbn = 8299089654 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kildeforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062304043 | side = 22}}</ref> Med de tyske håndverkerne kom også tyske håndverkstradisjoner og ingen steder sto [[laug]]svesenet sterkere enn i Tyskland.  <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grieg, Sigurd | utgivelsesår = 1936 | tittel = Middelalderen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges håndverkerforbund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101607002 | side = 60-61}}</ref> <ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 |forfatter= Trond Gjerdi| tittel = Artikler i etnologi | isbn = 8255060332 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090408089 | side = 115 }}</ref>

Ifølge [[Absalon Pederssøn Beyer]] stod ikke bartskjærer-håndverket videre høyt i kurs på hans tid. For å gjenreise tilliten dannet ni bartskjærmestrer i [[Bergen]] den 17. januar 1597 et [[laug]], et bartskjærlaug. Bergen, landets største by på denne tiden, var da den eneste byen i Norge som var stor nok til å opprette et slikt laug. Ved en laugsordning sikret man kontroll over hvordan håndverket ble utøvet, en kvalitetssikring mot fuskere i faget.<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 91), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2</ref> 

Lauget i Bergen døde ut med den siste mesteren, [[Christian Wilhelm Wisbech]] (1740–1822). Bare ni år senere stiftet hans sønn, [[Christian Wisbech]], Bergen Lægeforening. Slik sett var Bergen bartskjærlaug en forløper for Norges første legeforening.<ref>https://www.uib.no/igs/65245/fra-bartskjærlaug-til-legeforening-et-400-årsjubileum</ref>