Redigerer Bakterier (avsnitt)

== Bakteriologiens historie ==
[[Fil:Jan Verkolje - Antonie van Leeuwenhoek.jpg|miniatyr|venstre|300px|Antoni van Leeuwenhoek. Oppdager av bakteriene]]
Nederlenderen [[Anton van Leeuwenhoek]] var den som først oppdaget bakteriene ([[1674]]). [[Louis Pasteur]] og [[Heinrich Hermann Robert Koch|Robert Koch]] forsket videre på bakterier, og grunnla en egen bakteriologisk vitenskap.

{{Sitat2|. . . mitt arbeid, som jeg har holdt på med i lengre tid, ble ikke forfulgt for å nå den anerkjennelse jeg nå nyter men hovedsakelig som et begjær etter kunnskap, som jeg merker jeg har mer av enn de fleste andre menn. Og følgelig, når jeg har funnet ut noe bemerkelsesverdig, har jeg sett det som min plikt å nedtegne på papir min oppdagelse, så alle oppfinnsomme mennesker kan informeres om dette. |Anton van Leeuwenhoek, 1716}}

Robert Koch var den første til å dyrke bakterier på et fast medium. Koch benyttet [[gelatin]] som løsemiddel for næringsløsningene han brukte til å dyrke frem ''patogene'' (skadelige) bakterier og utviklet med det en metode for å dyrke frem bakterier på en fast plate som var fri for forurensing. Han la et sylteglass eller et glass over platen for å unngå kontaminasjon.

Gelatin var fantastisk for å dyrke frem bakterier i et [[kulturmedium]]. Gelatin hadde likevel sine ulemper, da gelatin ikke er i fast form ved kroppstemperatur (37&nbsp;°C), den optimale temperaturen for dyrking av patogene bakterier for mennesker. Det måtte finnes et mer allsidig vekstmedium, og dette viste seg å være [[agar]].

Agar er et [[polysakkarid]] som utvinnes fra røde alger.<ref>[http://www.britannica.com/eb/article-/agar Encyclopædia Britannica – agar]</ref> [[Walter Hesse]] var den første til å bruke agar som vekstmedium. Ideen om å bruke agar som vekstmedium kom fra Hesses kone, Fannie. Fannie Hesse brukte agar for å tilberede syltetøy og når Walter prøvde det ut som vekstmedium fungerte det utmerket. Walter skrev til Robert Koch om oppdagelsen og Koch bestemte seg raskt for å bruke agar i sine egne studier.

I 1887 publiserte [[Julius Richard Petri]] en artikkel som omhandlet en modifikasjon av Kochs plate. Petris innblanding viste seg å være av stor betydning. Den nye metoden gjorde det mulig å sterilisere separat fra mediet og flytte kolonier fra en mindre plate til for eksempel to større. Den originale ideen om platen er ikke forandret den dag i dag og platen har blitt oppkalt etter Petri. En Petri-plate er laget av enten glass som blir sterilisert av varme eller laget av plast som blir sterilisert av ''etylenoksid''. Denne nye platen hadde stor betydning for den videre forskningen på [[mikroorganisme]]r.

Koch oppdaget at forskjellige kolonier som hadde utviklet seg på en kontaminert plate hadde forskjellig form (farge, morfologi, størrelse). Disse forskjellene i koloniform gjorde at man klarte å skille ulike bakterier fra hverandre på platen. Man klarte også å skille forskjellige celler i mikroskopet, og ved hvilke temperaturer og næringsstoffer de trives i.

{{Sitat|Alle bakterier som beholder de trekk som differensierer en fra en annen når de blir kultivert på samme medium og under samme forhold, bør ansees som arter, varianter, former eller andre passende betegnelser|Robert Koch}}

Kochs oppdagelser av kulturmedium og iver etter å dyrke rene bakteriekulturer gikk langt utover hva man kunne forvente på den tiden. Verden står i stor takk til Robert Koch og hans medhjelpere for deres innsats innenfor bakteriologi og mikrobiologi.