Redigerer Badegjest (avsnitt)

== Badeanstalter, pensjonater og fritidsbebyggelse==
[[Fil:Ormelet pensjonat Tjøme.jpg|thumb|Ormelet pensjonat på Tjøme. {{ byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
Badeanstaltene, [[kurbad]]ene, har røtter langt tilbake på 1800-tallet. Det var flere av dem ved Oslofjorden, ett av de mer kjente var [[Sandefjord kurbad]] som ble etablert av legen [[Heinrich Arnold Thaulow]] og var i drift fra 1837. Et annet var [[Moss Kurbad]] som var i drift fra 1835. Tilsvarende anstalter fantes i Bohuslän i Sverige. Allerede i 1780 åpnet kurbadet i Strömstad.<ref>[http://sallskapet-stromstierna.se/pdf/havsbadsparken_forr.pdf Broschyren ''Havsbadsparken för...'', sammanställd av en projektgrupp inom Lysekils vuxenutbildning hösten 2002]</ref>

I 1890 ble [[Tjømø Bad og Kneipp-kuranstalt]] etablert på [[Ormelet]]. De markedsførte seg som hærdningsanstalt og tilbød bølgebad på Hoftøen ved Færder fyr. På [[Hoftøya]] ble pasientene spent fast for at sjøen ikke skulle ta dem. På Ormelet hadde badeanstalten herrebadehus, strømbadehus og varmtbadehus. Tjømø Bad lå i en stor og frodig hage, og nede ved sjøen kunne gjestene benytte en kaffepaviljong.<ref>Trine Hanson: Pensjonatdriften på Tjøme. Tjøme kulturkontor 1994. s.26-27 [http://www.nb.no/nbsok/nb/ae7db597212dd2ec3d42e6f677657f8e?index=10#1 i bokhylla.no]</ref>

Betegnelsen indikerer at [[bad]]ing i salt sjø og sol var hovedbeskjeftigelse for de første sommergjestene. Slike aktiviteter ble lenge sett på med liten forståelse fra store deler av lokalbefolkningen. Det var i realiteten både et [[kulturmøte]] og en [[kulturkollisjon]]; mellom urbane hovedstadsbeboere og kystfolk. Badegjestene etterspurte toalett (innedo) og veranda til spiseplass. De ''innfødte'' så med undring på folk som ville ''drite inne og eta ute''.<ref>Mary Haugård: Mitt liv som innfødt, badegjest og kunstner.</ref> De to gruppene så på hverandre med forundring og en viss skepsis. Lokalbefolkningens konservative kristne var opprørte over hvordan badegjestene kunne opptre offentlig - nesten helt uten klær.

På gårdene var det gammel skikk å flytte alt matstell fra kjøkkenet til [[bryggerhus]]et i sommersesongen slik at innhuset kunne stå på stas. Det passet derfor bra å kunne leie ut innhuset til badegjester, slik det ble vanlig på slutten av 1800-tallet. I denne tiden ble også flere [[pensjonat]]er etablert på de mest populære feriestedene ved Oslofjorden, blant annet på Tjøme. Uttrykket er brukt – i denne betydningen – fra Telemarks-kysten til Østfold.