Redigerer Augustin Paus (avsnitt)

== Ingeniør og industrileder ==
[[Fil:Raanaasfoss kraftstasjon1.jpg|thumb|left|[[Rånåsfoss kraftverk]] ved [[Glomma]] var et av de største og mest moderne for sin tid, og er blant  kulturminnene i norsk kraftproduksjon.]]
Han jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien. I 1907 ble han avdelingsingeniør ved [[Rjukan]]anleggene (A/S Rjukanfos/[[Norsk Hydro]]) og jobbet under [[Sam Eyde]]. I 1912 ble han overingeniør for regulering av [[Arendalsvassdraget]], i 1915 overingeniør ved Norske A/S Elektrokemiske Industri og i 1916 overingeniør for utbygging ved [[Bjølvo kraftverk]] ved [[Ålvik]] i [[Kvam]] kommune i [[Hardanger]]. Han ledet utbyggingen av kraftstasjonen ved Bjølvefossen, der rørgaten var 860 meter lang og en 6000 trinn lang trapp førte oppover fjellsiden, et byggverk «som satte selv Egyptens pyramider i skyggen» ifølge avisene den gangen.<ref>Bjørnsen s. 51</ref>

[[File:Augustin Paus familiegravminne Vestre gravlund i Oslo.jpeg|thumb|Gravminne for Augustin og Helga Paus på [[Vestre gravlund]] i Oslo]]
I 1918 ble Paus ansatt som overingeniør og utbyggingsleder for [[Rånåsfoss kraftstasjon|Rånåsfoss kraftverk]].<ref>http://www.ranasfoss.no/historie/et-kraftverk-skaper-et-samfunn</ref> Han var deretter den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå [[Akershus Energi]]) fra 1922 til sin død i 1945.<ref name=ae>{{Kilde www |url =https://akershusenergi.no/2022/02/11/direktoren-augustin-paus-og-to-harde-tiar/ |tittel =Direktøren; Augustin Paus og to harde tiår |besøksdato = 2023-12-11 |utgiver =[[Akershus Energi]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20231211135846/https://akershusenergi.no/2022/02/11/direktoren-augustin-paus-og-to-harde-tiar/|arkivdato=2023-12-11 }}</ref> Under utbyggingstiden jobbet det på det meste 1&nbsp;200 mann samtidig på anlegget. I tillegg til kraftverket ble det bygget opp et samfunn med boliger, post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Han var «enevoldshersker»<ref name=Bjørnsen>Bjørnsen s. 44</ref> i industrisamfunnet på [[Rånåsfoss]], der det ble bygget en direktørvilla for ham formet som et nyklassisk herskapshus med park i engelsk stil og gåsedam (før boligen stod ferdig leide byggekomiteen stiftamtmann [[Ole Furu]]s «Villa Furulund» i Oslo for ham). Han fikk en lønn på det tidobbelte av en godt betalt håndverker, og hadde i tillegg fri bolig, automobil med privatsjåfør (Arnt Syvertsen i hele hans tjenestetid), brensel, forsikringer mm.<ref>http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7144698.ece</ref> I 1918 var han en av få nordmenn med egen automobil, en svartlakkert syvseters [[Buick]].<ref>«Slipper nye krefter til», ''[[Romerikes Blad]]'', 14. mai 2011 s. 8</ref> Han flyttet etterhvert tilbake til Oslo, der Akershus elektrisitetsverk hadde kontorer i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 14, og direktørvillaen på Rånåsfoss ble mest brukt til representative formål.

Han var valgt av Stortinget som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for [[Norsk Folkemuseum]]. Han var også styreleder for Glommens Brukseierforening og [[Glommens og Laagens Brukseierforening]], styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representantskapet og direktør (styremedlem) i [[Fellesbanken]], styremedlem i Bjølvefossen kraftverk, medstifter og styreleder i [[Foreningen Samkjøringen]] (en forløper til den nordiske el-børsen [[Nord Pool]]) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk.

Pausvegen på Rånåsfoss, der hovedkontoret for [[Akershus Energi]] holder til i Pausvegen 6, er oppkalt etter ham.