Redigerer Atum (avsnitt)

== Opprinnelse og rolle ==
Atum er en av de viktigste guddommene og en av de som hyppigst er nevnt fra de eldste tider, noe som er vist i hvor framtredende har er i [[pyramidetekstene]]. Der er han framstilt både som en skapergud og som far til kongen.<ref name="Wilkinson_99-101"/>

I [[skapelsesmyte]]n i Heliopolis ble Atum betraktet som den første gud og som skapte seg selv ([[causa sui]]), sittende på en haug ([[benben]], eller identifisert med haugen selv), fra [[Tohuvabohu|det opphavelige vann]] ([[Nun]]).<ref>[http://www.saylor.org/site/wp-content/uploads/2012/01/1.1.4-PICTURE.pdf «Picture List»] (PDF), ''The British Museum''</ref> Tidlige myter hevdet at Atum skapte guden Shu (luft) og gudinnen Tefnut (fukt) ved å spytte dem ut av munnen. For å forklare hvordan Atum gjorde dette benytter myten en metafor for masturbasjon hvor han med hånden benyttet i denne handlingen som representerte det kvinnelige prinsipp iboende i ham.<ref name="ancientegyptonline"/><ref>Wilkinson, Richard H. (2003): ''The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt'', s. 18, 99.</ref><ref>Bunson, Margaret (2014): [https://books.google.no/books?id=-6EJ0G-4jyoC&pg=PA89&lpg=PA89&dq=Amun+%2B+spitting+them+out+of+his+mouth&source=bl&ots=QQcLaIyB0f&sig=7VKhe6P7SweRsSYfZv1YyCznS08&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjhsqu_kvbSAhWB_ywKHUSdA2gQ6AEIMDAF#v=onepage&q=Amun%20%2B%20spitting%20them%20out%20of%20his%20mouth&f=false ''Encyclopedia of Ancient Egypt''], Infobase Publishing, s. 89</ref> Annen fortolkningen hevder at Atum gjorde en forening med sin egen skygge.<ref>[http://www.experience-ancient-egypt.com/ ''Discover the Age of Magic & Mystery'']</ref>

I ''[[Den egyptiske dødeboken]]'', som fortsatt var utbredt i den gresk-romerske perioden, ble det sagt at solguden Atum steg opp fra kaosvannene i framtoningen av en slange, dyret som fornyet seg selv hver morgen.<ref>Toorn, Karel van der; Becking, Bob; Horst, Pieter Willem van der (1999): ''Dictionary of Deities and Demons in the Bible''. Wm. B. Eerdmans Publishing, ISBN 9780802824912, s. 123.</ref><ref>Bernal, Martin (1987): [https://books.google.no/books?id=yFLm_M_OdK4C&pg=PA468&lpg=PA468&redir_esc=y#v=onepage&q=Atum%20Ouroboros&f=false ''Black Athena: The linguistic evidence''], Rutgers University Press, ISBN 9780813536552, s. 468</ref>

Atum er gud for preeksistens og posteksistens, det som var før og det som er etter. I den binære solsyklusen er den buktende Atum satt i kontrast til den unge gud [[Khepri]], hvis navn er avledet fra [[Egyptisk (språk)|egyptiske]] hpr, «å komme i væren». Khepri ble representert av en [[skarabé]] i ikonifiseringen, og symboliserte den stigende solen, som ble «født» i øst. Sammensetningen Khepri-Atum besto av soloppgang og solnedgang, således reflekterte hele solsyklusen.

Atumn var ikke bare en skapergud, men også en beskytter og en vokter av farao. En av hans titler var «far til kongen i Egypt». I [[Det gamle rike]] (2686-2181 f.Kr.) forestilte egypterne at Atum løftet [[Egyptisk sjel|sjelen]] til den døde kongen fra hans pyramide og til himlene hvor han ble en ''akhen seku'', en «uforgjengelig stjerne».<ref>Remler, Pat (2010): [https://books.google.no/books?id=wLUjtPDyu-IC&pg=PT40&lpg=PT40&dq=Atum+%2B+dead+king's+soul&source=bl&ots=etZSs76kPV&sig=NdZ5ZitaDz2ZpyPvEl5lslvn7is&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwil9aeaovbSAhUJfiwKHeB6AAEQ6AEIJTAC#v=onepage&q=Atum%20%2B%20dead%20king's%20soul&f=false ''Egyptian Mythology, A to Z''], Infobase Publishing, s. 24</ref> Han var også en [[solgud]], assosiert med den opphavelige solguden [[Ra (gud)|Ra]]. Atum var knyttet særskilt til den nedadgående sol mens Ra eller den nært tilknyttede gud Khepri var knyttet til den oppadgående sol.<ref>Wilkinson, Richard H. (2003): ''The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt''. Thames & Hudson. s. 205</ref>