Redigerer Athena Alea-tempelet (avsnitt)

=== Interiør og utsiden av templet ===
Det gjenoppbygde templet var av den [[Dorisk søyleorden|doriske ordenen]] og var i størrelse og prakt  sagt å overstige alle andre templer i [[Peloponnes]]. Det var omgitt av tre rekker av [[Søyle|søyler]] av forskjellige ordener.<ref>Meyer, H. (1824), 99.</ref> Pausanias beskrivelse av dette templet sier at den første raden med søyler var av den [[Dorisk søyleorden|doriske orden]], med den neste som var [[Korintisk søyleorden|korinthisk orden]], og det ytre templet var søyler av den joniske orden. Han går videre til å nevne ikonografiske representasjoner av [[Den kaledonske svinjakt]] og den lokale helten Telephos 'kamp mot [[Akilles|Achilles]] på [[Bakırçay|Caycus]] sletten.<ref>Pausanias, ''Description of Greece'' 8. 45. 4 - 47. 4</ref>

Kult statuen av Athena var laget av elfenben og ble beskrevet som "... laget i hele elfenben, arbeid av Endoeus. De som har ansvaret for nysgjerrigheten sier at en av svinets tenner var brutt av og den gjenværende var flyttet til keiserens hager, i en helligdom til Dionysos, og er omtrent en fem meter lang".<ref>Pausanias, ''Description of Greece'' 8. 45. 4 - 47. 4</ref>  Kult statuen ble senere tatt til Roma av Augustus for å dekorere Forum [[Augustus]].<ref>[[Pausanias (geographer)|Pausanias]], ''Description of Greece'' 8.45.4, 4.1 and 2.47.1.</ref>

Kombinasjonen av myter i ikonografien på utsiden av templet er interessant, og inneholder myter av både lokal tegeansk og panhellenske betydning, et ekemple på en panhellenske myth i ikonografien er for eksempel representasjonen av  den kaledonske svinjakt østsiden av templet. Denne myten er forbundet med Tegea gjennom rollen som den arkadiske heltinnen Atalanta samt andre teganske-helter som er nevnt av Pausanias.<ref>Pretzler, M. (1999), 93.</ref> Atalanta sin rolle talte til et panhellenisk publikum.<ref>Mostratos, G. (2019), 250.</ref> Ifølge Pausanias ble svinets tenner plassert inn i templet, der de ble frem til Augustus fjernet dem, mens dyrets forfalne pels forble i helligdommen til hans dager.<ref>Pausanias ''Description of Greece'' 8.46.1.</ref><ref>Pausanias ''Description of Greece'' 8.47.2.</ref>

Scenen med den lokale helten Telephos som kjempet med Achilles koblet Teganerne til større mer berømte myter, Telephos var sønn av [[Herakles|Heracles]] og Auge, den første prestinnen til Athena Alea i mytiske historier. Et mannlig hode med en løveskinn kappe funnet her kan være forbundet med Telephos, og dermed sette ham på nivå med denne modige helten fra Trojanerkrigen, dette understreker Tegea sine lokale helter på et panhellenske nivå gjennom ikonografien i dette tempelet.<ref>Mostratos, G. (2019), 250-251.</ref>

Også interiøret av templet ble beskrevet av Pausanias, som refererer til en kombinasjon av myter av lokal betydning. Han begynner med å nevne figuren av Athena i Tegea i hans dager, som han sier var fra distriktet til Manthurerene; blant dem hadde hun etternavn Hippia («hestegudinnen»). Manthurerene hevdet at gudinnen drev sin vogn og hester mot Enkelados under slaget mellom gudene og kjempene. Pausanias hevder deretter videre at denne gudinnen ble kjent som Alea blant grekerne.