Redigerer Ataulf (avsnitt)

==I Gallia==
Da han kom til Gallia, innledet Ataulf forhandlinger med en ny tronraner, den galliske [[Jovinus]]. Men da Jovinus til slutt foretrakk [[Sarus]], Ataulfs erkefiende blant de gotiske adelsmennene, brøt Ataulf forhandlingene og angrep og drepte Sarus. Jovinus utnevnte da sin bror [[Sebastianus]] som Augustus (medkeiser). Dette fornærmet Ataulf ytterligere siden han ikke ble konsultert. Derfor allierte vestgoterne seg med Honorius. Jovinus sine tropper ble beseiret i slag, Sebastianus tatt til fange og Jovinus flyktet for livet. Ataulf overleverte så Sebastianus til Honorius' galliske pretorianprefekt, Postumus Dardanus. Etter dette beleiret og fanget Ataulf Jovinus i Valentia ([[Valence (Drôme)|Valence]]) i [[413]] og sendte ham til Narbo ([[Narbonne]]) hvor han ble henrettet av Dardanus. 

Etter at hodene til Sebastianus og Jovinus ankom hoffet til Honorius i Ravenna sent i august, for å bli videresendt til utstilling blant andre tronranere på murene til [[Karthago]], ble forholdet mellom Ataulf og Honorius så mye bedre at Ataulf kunne sementere forholdet ved å gifte seg med Galla Placidia i Narbo tidlig i [[414]]. De nygifte ble feiret med romersk festivitas og storslagne gaver fra det gotiske byttet. 

Under Ataulfs styre, kan ikke vestgoterne sies å ha vært herrer over et satt kongedømme før Ataulf tok [[Narbonne]] og [[Toulouse]] i eie i [[413]]. Selv om Ataulf forble [[arianisme|ariansk kristen]], kan hans forhold til den romerske kulturen oppsummeres, fra et katolsk-romersk perspektiv, med ordene som den samtidige kristne apologeten [[Orosius]] la i hans munn:
:«Til å begynne med ønsket jeg å fjerne det romerske navnet og konvertere hele det romerske territoriet til et gotisk imperium: Jeg lengtet etter at Romania skulle bli Gothia og Ataulf skulle bli hva [[Augustus|Cæsar Augustus]] hadde vært. Men lang erfaring har lært meg at den uregjerte villmarken til goterne aldri vil underlegge seg lover, og at uten lover er ikke en stat en stat. Derfor har jeg valgt en annen ære med å gjenopprette det romerske navnet med gotisk vigør og jeg håper å bli anerkjent av ettertiden som den som satte i gang restaureringen av det romerske, siden det er umulig for meg å forandre imperiets karakter.»