Redigerer Astyanax (avsnitt)

== Overlevelse ==
[[Fil:Commiato di Ettore da Andromaca - Luca Ferrari.jpg|thumb|left|Avskjed for Andromakhe og Astyanax, maleri av Luca Ferrari, 1600-tallet]]
[[Fil:Edouard Théophile Blanchard La mort d'Astyanax.JPG|thumb|Drapet på Astyanax, maleri av Edouard-Théophile Blanchard, 1868]]
Det er tallrike tradisjoner opp til middelalderen og renessansen som lot Astyanax overleve ødeleggelsen av Troja:

I en versjon er det enten Talthybios som oppdager at han ikke kan drepe barnet, eller dreper barnet til en [[slave]] i hans sted. Astyanax overlever og grunnlegger bosetninger på [[Korsika]] og [[Sicilia]].

Manuskriptet som kalles for ''[[Fredegers krønike]]'' er den eldste omtalen av en middelalderlegende som knytter frankerne til trojanerne.<ref>Hasenohr, Geneviève & Zink, Michel (red.) (1992): ''Dictionnaire des lettres françaises: Le Moyen Age. Collection: La Pochothèque''. Paris: Fayard, ISBN 2-253-05662-6. s. 472</ref> En [[legende]], som i ytterligere grad utpensles gjennom middelalderen, etablerte Astyanax under nytt navn som «Francus», og således som grunnleggeren av [[Merovingere|merovingernes dynasti]] og som stamfar til [[Karl den store]].

I [[Matteo Maria Boiardo]]s ''[[Orlando Innamorato]]'' (1495) redder Andromakhe sin sønn Astyanax ved å skjule ham i et gravkammer og erstattet med et annet barn som deretter ble drept av grekerne. Etter at han kommer til Sicilia ble Astyanax hersker av byen [[Messina]], drepte den store kongen av byen [[Agrigento]] (her kalt for Agranor) og giftet seg med dronningen av [[Siracusa]]. Han ble til sist myrdet ved forræderi av [[Aigisthos]], men hans dronning greide å unnslippe til [[Reggio di Calabria|Reggio]] og fødte der sønnen Polidoro. Fra denne sønnen nedstammer den episke helten Ruggiero (III, v, 18-27). I denne tradisjonen ble den episke helten [[Roland (greve)|Rolands]] sverd [[Durendal]] det samme sverd som trojanske Hektor hadde benyttet. Roland vant sverdet ved å beseire en [[Sarasenere|sarasenske]] [[ridder]] som igjen hadde beseiret Ruggiero II.

I [[Ludovico Ariosto]]s [[Orlando furioso]], en fortsettelse av Boiardos dikt, er Astyanax reddet fra Odyssevs’ forsøk på drap av Hektor (36.70) som erstatter ham med et annet barn. Astyanax kommer til Sicilia og blir til sist konge av Messina, og hans etterkommere blir senere herskere av den søritalienske regionen [[Calabria]] (36.70–73). Fra disse herskerne nedstammer Ruggiero II, far av helten Ruggiero, den legendariske grunnleggeren av [[huset Este]].

Basert på en middelalderlegende lar [[Jean Lemaire de Belges]] Astyanax overleve Trojas sammenbrudd i ''Illustrations de Gaule et Singularités de Troie'' (1510–12). Astyanax kommer til vestlige Europa og ble konge av [[keltere|keltisk]]e [[Gallia]] (på samme tid ankommer Bavo, fetter av [[Priamos]] til byen [[Trier]]) og grunnlegger dynastiet som fører til [[Pipin den yngre]] og [[Karl den store]].<ref>Simonin, Michel (red.) (2001): ''Dictionnaire des lettres françaises - Le XVIe siècle''. Paris: Fayard, ISBN 2-253-05663-4, s. 726</ref>

[[Lemaire de Belges]]’ verk inspirerte [[Pierre de Ronsard]]s episke dikt ''La Franciade'' (1572). I dette diktet reddes Astyanax (omdøpt til «Francus») av ingen mindre enn [[Jupiter (gud)|Jupiter]]. Den unge helten kommer til [[Kreta]] hvor han blir forelsket i prinsesse Hyanthe og med henne grunnlegger han det kongelige franske dynasti.

I [[Jean Racine]]s skuespill ''Andromaque'' (1667) har Astyanax med og neppe unnsluppet døden fra ugjerningen til [[Odyssevs]] som uten å vite det ble lurt til å drepe et annet barn isteden. Andromache er blitt tatt som fange i [[Epirus]] av Neoptolemus ([[Pyrrhos]]) som er i ferd med å bli gift med Hermione, den eneste datteren til den [[sparta]]nske kongen [[Menelaos]] og [[Helena]] av Troja. [[Orestes (mytologi)|Orestes]], sønn av [[Agamemnon]] og [[Klytaimnestra]], bror til Elektra og [[Ifigeneia]], og nå fritatt for skyld for modermordet som ble spådd av [[orakelet i Delfi]], har kommet til hoffet til Neoptolemus for å be på vegne av grekerne om at Astyanax skal komme tilbake.